1Ord av Lemuel, konge i Massa, ord som hans mor hadde innprentet ham.
2Hva skal jeg si deg, ¬min kjære sønn, du sønn som jeg fikk ¬som svar på mine bønner?
3Gi ikke din kraft til kvinner, ditt liv til slike ¬som ødelegger konger.
4Det sømmer seg ikke ¬for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger ¬å drikke vin, eller for fyrster å nyte rusdrikk.
5For da glemmer de lov ¬og vedtekt og fordreier retten ¬for alle undertrykte.
6Gi heller rusdrikk til den som holder på å gå til grunne, og vin til den ¬som har sorg i sinn.
7La ham drikke ¬så han glemmer sin armod og ikke minnes sin møye mer.
8Lukk opp din munn ¬for dem som er tause, tal saken for dem ¬som holder på å gå til grunne.
9Lukk munnen opp ¬og døm rettferdig, la arme og fattige få sin rett!
10Den gode kone ¬– hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd.
11Mannen har full tillit til henne, og det skorter ikke på vinning.
12Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe vondt, ¬så lenge hun lever.
13Hun sørger både for ull og lin, hennes hender arbeider ¬med liv og lyst.
14Hun er som en kjøpmanns skip, langt bortefra henter hun mat.
15Før dagen gryr er hun oppe, gir husfolket mat og setter jentene i arbeid.
16Vil hun ha en åker, ¬får hun tak i den; hun planter en vingård ¬for det hun har tjent.
17Styrke er beltet ¬hun har om livet, hun legger kraft i armene.
18Hun merker at hennes arbeid ¬lykkes, hennes lampe slokner ikke ¬om natten.
19Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen.
20Hun åpner hånden ¬for dem som lider nød, rekker armene ut til fattigfolk.
21Kommer det snø, ¬er hun ikke redd for huset, for hele hennes hus ¬er dobbelt kledd.
22Tepper lager hun selv, hun har klær av lin ¬og purpurfarget ull.
23Hennes mann er kjent ¬der folket samles, han sitter sammen ¬med landets eldste.
24Hun lager skjorter ¬som hun selger, og leverer belter ¬til kjøpmannen.
25Kraft og verdighet ¬er hennes drakt, og hun ler ¬mot kommende dager.
26Hun taler klokt ¬når hun åpner munnen, og vennlig rettledning ¬har hun på tungen.
27Hun ser etter ¬hvordan det går i huset, og spiser ikke brød ¬hun har vunnet i latskap.
28Hennes sønner står fram ¬og priser henne lykkelig, og mannen gir henne ros:
29«Det finnes mange ¬dyktige kvinner, men du overgår dem alle.»
30Ynde svikter, ¬og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, ¬skal prises.
31La henne nyte frukten ¬av sitt arbeid; der menneskene møtes, får hun ros for sine gjerninger.