Proverbs 23
1 Når du sitter til bords ¬med en mektig mann, så legg nøye merke til ¬hva du har for deg,
2 og sett en kniv for strupen hvis matlysten er for stor.
3 Ha ikke lyst på hans lekre retter, for det kan være svikefull kost.
4 Strev ikke etter å bli rik når du må oppgi din innsikt.
5 Når du ser etter rikdommen, ¬er den borte, plutselig har den fått vinger og flyr til værs som en ørn.
6 Spis ikke av den ¬misunneliges brød, ha ikke lyst på hans lekre retter.
7 For han er en beregnende ¬mann. Han sier nok til deg: ¬«Spis og drikk,» men hans hjerte ¬er ikke med deg.
8 Den biten du har spist, ¬må du kaste opp igjen; dine vennlige ord er spilt møye.
9 Du skal ikke tale til en dåre, for han ringeakter ¬dine kloke ord.
10 Flytt ikke gamle grensesteiner, og treng ikke inn ¬på farløses jord!
11 For deres løsningsmann ¬er sterk, han skal føre saken de har ¬med deg.
12 Vær villig til å høre ¬på formaning, og lytt til forstandige ord!
13 La ikke gutten mangle tukt! Gir du ham pryl, ¬skal han ikke dø.
14 For når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket.
15 Min sønn, har du visdom ¬i hjertet, blir jeg også inderlig glad.
16 Det jubler inne i meg når du taler det som er rett.
17 Vær ikke harm på syndere, men vis alltid iver for gudsfrykt!
18 Gjør du det, ¬da har du en fremtid, og ditt håp er ikke forbi.
19 Hør nå min sønn, og bli vis, styr dine tanker den rette veien!
20 Vær ikke blant dem ¬som fyller seg med vin, eller blant dem ¬som fråtser i kjøtt.
21 For den som eter og drikker, ¬blir fattig, og rusen kler folk i filler.
22 Hør på din far, ¬som gav deg livet, og ringeakt ikke din gamle mor!
23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom, tukt og forstand!
24 Den rettferdiges far ¬kan sannelig juble, den som får en klok sønn, ¬blir glad.
25 Vær til glede for din far ¬og din mor, la henne som fødte deg, juble.
26 Min sønn, gi meg ditt hjerte, bruk øynene ¬og akt på mine veier!
27 En skjøge er som en dyp grav, en fremmed kvinne ¬som en trang brønn.
28 Ja, hun ligger på lur ¬som en røver og øker tallet på troløse menn.
29 Hvem roper akk, ¬og hvem roper ve, hvem har strid, ¬og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne?
30 Jo, de som sitter lenge oppe ¬og drikker, de som kommer for å smake ¬på kryddervinen.
31 Se ikke på vinen, ¬hvor den gløder, hvordan den funkler i begeret, og hvor lett den renner ned.
32 Til sist kan den bite ¬som en slange og stikke som en giftig orm.
33 Da ser dine øyne underlige ting, og du taler tull og tøv.
34 Det er som om du lå ¬midt ute på havet eller klynget deg ¬til mastetoppen.
35 «De slo meg, ¬men det gjorde ikke vondt; de banket meg, ¬men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne av rusen? Da vil jeg få tak i mer vin.»