1Lederne for de familiene som stammet fra Gilead, sønn av Makir, Manasses sønn, og som hørte til Josef-sønnenes ætter, trådte fram for Moses og lederne, ættehøvdingene i Israel.
2De sa: «Herren har gitt deg påbud, herre, om å skifte landet mellom israelittene ved loddkasting. Du har også fått påbud av Herren om å gi vår frende Selofhads eiendom til døtrene hans.
3Men hvis de blir gift med menn fra andre israelittiske stammer, blir deres arv tatt bort fra fedrenes eiendom og lagt til den stammen de nå skal tilhøre. Slik minker den eiendommen vi har fått tildelt.
4Når israelittene skal ha jubelår, blir døtrenes arv lagt til eiendommen i den stammen de tilhører. Den blir tatt fra den odelsjorden som våre fedres stamme fikk.»
5Da talte Moses til israelittene som Herren hadde befalt ham: «Lederne for Josef-sønnenes stamme har rett i det de sier.
6Dette er det påbud Herren gir Selofhads døtre: De kan gifte seg med hvem de vil, bare de gifter seg i en ætt innenfor deres fedres stamme.
7Så skal ingen eiendom i Israel gå over fra en stamme til en annen; men hver israelitt skal holde fast på arven innenfor sine fedres stamme.
8Hver datter som arver jord i en av Israels stammer, må gifte seg med en mann fra en ætt som tilhører hennes egen stamme, så hver israelitt kan arve odelsjord etter sine fedre.
9Slik skal ingen eiendom gå over fra en stamme til en annen; men alle israelittiske stammer kan holde fast på hver sin arv.»
10Selofhads døtre gjorde som Herren hadde befalt Moses.
11Makla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, alle Selofhads døtre, ble gift med sønner av sin fars brødre.
12De fikk menn fra en ætt som stammet fra Manasse, Josefs sønn, så eiendommen deres fortsatt ble innenfor den stammen de tilhørte.
13Dette er de bud og rettsregler som Herren gav israelittene gjennom Moses, på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko.