1Blås i horn på Sion, løft hærrop ¬på mitt hellige fjell, så alle i landet skjelver ¬av redsel! For Herrens dag er nær, ¬den kommer,
2en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Det kommer et stort ¬og mektig folk og brer seg som morgenrøden ¬på fjellet. Det har aldri hatt sin like og skal heller ikke få det fra slekt til slekt i alle år.
3Foran det fortærer ild, og bakom slikker flammen. Foran er landet ¬som hagen i Eden, og bakom ligger en livløs ørken; ingen berger seg unna.
4Som hester er folket å se til, som hingster farer de fram.
5De sprenger fram ¬over åsryggene likesom larmende vogner, lik ild som knitrer i halmen, lik en veldig hær, ¬beredt til strid.
6Folkeslag skjelver for dem, hvert ansikt er blussende rødt.
7Som krigere styrter de fram, som stridsmenn ¬stormer de murer. Hver går strake veien fram og bøyer ikke av fra stien.
8De trenger ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass. De styrter fram ¬mellom kastespyd og lar seg ikke stanse.
9De farer inn i byen, de stormer opp på muren, de trenger inn i husene. Gjennom vinduet går de ¬som tyver.
10Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister. Sol og måne formørkes, og stjernene mister sin glans.
11Herren løfter sin røst foran den fylking han fører; for veldig er hans hær og tallrike de ¬som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende ¬er Herrens dag, hvem kan holde den ut?
12Men selv nå, ¬lyder ordet fra Herren, vend om til meg ¬av et helt hjerte, med faste og gråt og klage!
13Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig ¬og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme.
14Kanskje snur han om ¬og endrer sin plan og lar velsignelse bli tilbake – grødeoffer og drikkoffer ¬for Herren deres Gud.
15Blås i horn på Sion, lys ut en faste og kunngjør høytidssamling!
16Kall folket sammen ¬og innvi forsamlingen, la de gamle komme, ta småbarn og spedbarn med. La brudgommen gå ut ¬av sitt rom og bruden ut av sitt kammer!
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, ¬gråte og si: «Herre, spar ditt folk! Gjør ikke din eiendom til spott, la ikke fremmede herske ¬over dem! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
18Da ble Herren fylt av brennende iver for sitt land og viste medynk med sitt folk.
19Og Herren svarte sitt folk: Jeg sender dere korn og vin ¬og olje, så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.
20Fienden fra nord vil jeg drive langt bort fra dere og jage ham til et tørt ¬og øde land, fortroppen til havet i øst, baktroppen til havet i vest. Stank og vond lukt ¬skal stige opp fra ham, for han satte seg fore ¬å gjøre storverk.
21Frykt ikke, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For det er Herren ¬som gjør storverk.
22Frykt ikke, dere dyr på marken, for beitene ¬i ødemarken grønnes, og trærne gir sin frukt, fikentre og vintre bærer rikt.
23Fryd dere, Sions sønner, gled dere i Herren deres Gud! For i rettferd ¬gir han dere høstregn, han sender dere regnskyll, høstregn og vårregn som før.
24Hver treskeplass fylles ¬med korn, pressekummene flyter over av druesaft og olje.
25Jeg gir dere igjen for de årene da gresshoppesvermen herjet, og larven, gnageren og åmen, min store hær ¬som jeg sendte mot dere.
26Dere skal spise og bli mette og prise Herren ¬deres Guds navn. For han handler underfullt ¬med dere, og mitt folk skal aldri ¬bli til skamme.
27Dere skal få sanne at jeg er hos Israel. Jeg og ingen annen ¬er Herren deres Gud, og mitt folk skal aldri ¬bli til skamme.