1Dette er Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
2Hør dette, dere eldste, lytt, alle som bor i landet: Har slikt hendt før i deres tid, eller da deres fedre levde?
3Fortell om det til deres barn, og de skal fortelle det ¬til sine barn, som igjen skal fortelle det ¬til neste slektledd.
4Det åmen levnet, ¬åt gresshoppen opp, det gresshoppen levnet, ¬åt larven opp, det larven levnet, ¬åt gnageren opp.
5Våkn opp, dere drukne, og gråt! Klag, alle dere som drikker vin, over druesaft ¬dere ikke fikk smake.
6For et folk har dratt opp ¬mot mitt land, mektig og uten tall. Tenner har de som en løve og kjeve som en løvinne.
7De la mine vintrær øde og knekte fikentrærne, flekte barken, rev løvet av, så grenene ble hvite.
8Klag som en sørgekledd jomfru klager over ¬sin ungdoms brudgom.
9Grødeoffer og drikkoffer blir borte fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, ¬sørger.
10Markene er herjet, ¬jorden sturer. For kornet er ødelagt, vinen tørket inn, ¬og oljen er borte.
11Bøndene er skuffet, og vindyrkerne klager over hveten og bygget; det finnes ikke grøde ¬på marken.
12Vintreet tørket, ¬fikentreet visnet. Granatepletre, palme og apal, hvert tre på marken ¬er tørket bort; all glede er blitt borte ¬blant menneskene.
13Ta sørgeklær på og hold klage, ¬prester, skrik, dere som gjør tjeneste ¬ved alteret! Gå inn og våk i sørgeklær, dere som tjener min Gud. For grødeoffer og drikkoffer holdes borte ¬fra deres Guds hus.
14Lys ut en faste og kunngjør høytidssamling. Kall sammen de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus og rop så til Herren:
15Ve oss, for en dag! Ja, nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse ¬fra Den Allmektige.
16Ble ikke maten borte ¬for våre øyne, glede og jubel fra vår Guds hus?
17Såkornet i jorden er tørket inn. Bingene er ødelagt, ¬låvene revet, for kornet er blitt borte.
18Hvor buskapen rauter! Bølinger streifer omkring, for de har ikke beite. Selv saueflokkene må lide.
19Herre, jeg roper til deg. For heten har gjort ende på beitene i ødemarken. Solbrann har svidd av hvert tre ¬på marken.
20Også de ville dyrene stønner opp mot deg, for bekkefarene er tørre, og heten har gjort ende på beitene i ødemarken.