1Da tok Job til orde og svarte Herren:
2Jeg vet at du makter alt; ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore.
3Hvem vil da fordunkle din plan med uforstandige ord? Jeg har talt om ting ¬jeg ikke forstår, om det som er så underfullt at jeg ikke kan skjønne det.
4Men hør på meg, så vil jeg tale. Jeg vil spørre deg, ¬og du skal gi meg svar.
5Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg ¬med egne øyne.
6Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger ¬i støv og aske.
7Da Herren hadde talt dette til Job, sa han til Elifas fra Teman: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.
8Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær dem fram som brennoffer for dere. Så skal min tjener Job gå i forbønn for dere, og jeg vil bønnhøre ham og spare dere for den ulykken dere hadde fortjent fordi dere ikke talte rett om meg, slik som min tjener Job gjorde.»
9Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama gikk da av sted og gjorde som Herren hadde sagt dem, og Herren hørte Jobs bønn.
10Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad. Han lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før.
11Alle Jobs brødre og søstre og kjenninger kom til ham og satt til bords med ham i hans hus. De viste ham medkjensle og trøstet ham etter alt det vonde som Herren hadde sendt over ham. Hver av dem gav ham et pengestykke og en gullring.
12Fra nå av velsignet Herren Job enda mer enn før. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper.
13Og han fikk igjen sju sønner og tre døtre.
14Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk.
15I hele landet fantes ikke så vakre kvinner som døtrene til Job. Faren gav dem arverett sammen med brødrene.
16Siden levde Job i 140 år. Han fikk se barn og barnebarn i fire slektledd.
17Så døde Job gammel og mett av dager.