1Elihu tok igjen til orde og sa:
2Du som sa: «Jeg er ¬rettferdigere enn Gud,» holder du det for rett å spørre:
3«Hva gagner det meg, ¬hva hjelper det at jeg lar være å synde?»
4Jeg skal gi deg svar, og vennene dine med:
5Løft blikket mot himmelen ¬og se, legg merke til skyene ¬høyt der oppe!
6Hva gjør det Gud ¬om du synder? Alle dine brott, ¬hva skader de ham?
7Og hva gir du ham ¬om du er rettferdig, hva kan han motta fra deg?
8Din ondskap rammer ¬dine medmennesker, bare menneskebarn ¬har gagn av din rettferd.
9Folk klager over alle ¬som undertrykker, og roper om hjelp ¬mot mektige stormenn.
10Men ingen spør: ¬«Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsang lyde ¬om natten,
11som lærer oss mer ¬enn markens dyr og gjør oss klokere ¬enn himmelens fugler?»
12Da roper de uten å få svar og klager over de ondes ¬hovmod.
13Nei, det er fåfengt; ¬Gud hører dem ikke, Den Allmektige enser ikke slikt.
14Selv når du sier ¬at du ikke ser ham, ser han din sak. ¬Bare vent på ham!
15Men nå, da Gud ikke straffer ¬i vrede og ikke bryr seg stort ¬om synden,
16da åpner Job munnen ¬til ingen nytte og kommer med mye ¬uvettig snakk.