1Elihu tok igjen til orde og sa:
2Hør mine ord, dere vise menn, lytt nå, dere som vet så mye!
3Øret prøver de ord som sies, likesom ganen smaker ¬på maten.
4La oss nå velge det som er rett, og sammen finne ut ¬hva som er godt.
5Job har jo sagt: ¬«Jeg er rettferdig, Gud har satt min rett til side.
6Jeg har rett, ¬men blir holdt for løgner, jeg er skyldfri, ¬men såret til døden.»
7Fins det en mann som Job? Han taler spottord ¬som en drikker vann.
8Han går i lag ¬med ugjerningsmenn og omgås ugudelige folk.
9For han har sagt at det ikke er gagn i vennskap ¬med Gud.
10Derfor skal dere høre på meg, dere forstandige menn. Gud gjør aldri noe ondt, Den Allmektige ¬gjør ikke urett.
11Han gjengjelder mannen ¬for hans gjerning, lar alle få igjen for sin ferd.
12Nei sannelig, ¬Gud gjør aldri noen urett, Den Allmektige ¬fordreier ikke retten.
13Hvem har gitt ham tilsyn ¬med jorden og overlatt hele verden til ham?
14Dersom han bare tenkte ¬på seg selv og tok sin ånd ¬og sin livspust tilbake,
15da ville hver levende skapning ¬dø og mennesket bli til jord igjen.
16Har du forstand, ¬så hør på dette! Lytt til det jeg nå vil si!
17Kan den som hater retten, ¬styre? Tør du dømme ham ¬som er mektig og rettferdig?
18Tiltaler noen en konge ¬som niding eller høvdinger ¬som gudløse menn?
19Gud holder ikke med fyrster og foretrekker ikke stormenn framfor småkårsfolk. De er jo alle skapt av ham.
20De dør på et øyeblikk, ¬midt på natten, folk vakler og går til grunne. Selv de mektige må vike, men ikke for menneskehånd.
21Guds øyne vokter ¬på menneskenes veier, han ser hvert trinn de tar.
22Det fins ikke noe mulm ¬eller mørke hvor ugjerningsmenn ¬kan gjemme seg bort.
23Han gir ikke mannen lang frist før han må tre fram ¬for Guds dom.
24Uten forhør knuser han ¬mektige menn og setter andre istedenfor dem.
25Derfor legger han merke til det ¬de gjør, og styrter dem ned en natt, ¬så de knuses.
26Han slår dem ¬likesom ugjerningsmenn på et sted hvor alle kan se det,
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke gav akt på hans veier.
28Derfor nådde ¬de fattiges klagerop til ham, han hørte skriket ¬fra de hjelpeløse.
29Men hvem tør dømme ham om han holder seg rolig? Hvem merker det ¬når han skjuler sitt ansikt? Han ser til folket ¬og til hver enkelt.
30Han lar ingen gudløs mann ¬få styre eller legge snarer for folket.
31Nå sier du kanskje til Gud: «Jeg fór vill, ¬men skal ikke gjøre mer ondt.
32Det jeg ikke ser, ¬må du lære meg. Og dersom jeg har gjort urett, gjør jeg det aldri mer.»
33Tror du Gud vil lønne deg ¬slik du ønsker, når du ringeakter hans råd? Det er du som må velge, ¬ikke jeg, og så får du si hva du vet.
34Hver vismann ¬som hører på meg, ja, alle kloke menn vil si:
35«Job taler ufornuftig, det er ikke mening ¬i det han sier.
36La Job bestandig ¬bli satt på prøve fordi han svarer ¬som en ugjerningsmann.
37Han føyer den ene synd ¬til den andre. Han håner og spotter iblant oss og bruker store ord mot Gud.»