1Da tok Job til orde og sa:
2Hvor godt du har hjulpet ¬en kraftløs mann og støttet en arm ¬som ikke har styrke!
3Du gav råd til den ¬som manglet visdom, og lot ham få stor innsikt.
4Hvem hjalp deg til å finne ord, hvem kommer den ifra, den ånd som går ut fra deg?
5Dødningene skjelver av angst ¬der nede, vannet og alt ¬som holder til der.
6Dødsriket ligger åpent for Gud, undergangsstedet er ikke skjult ¬for ham.
7Han har bredt nordhimmelen ¬ut over ødet, hengt jorden opp ¬over det tomme rom.
8Vannet innhyller han i skyer, og skylaget revner ikke ¬under det.
9Han stenger for utsynet ¬til sin trone når han brer sine skyer ut ¬under den.
10Han har trukket opp ¬himmelranden over havet, der grensen går ¬mellom lys og mørke.
11Himmelens søyler vakler, de er som lamslått ¬ved hans trussel.
12Han har rørt opp havet ¬med sin kraft og knust Rahab i sin klokskap.
13Når han lar det blåse, ¬blir himmelen klar. Med sin hånd ¬har han gjennomboret slangen som flykter så fort.
14Se, dette er bare randen ¬av hans verk; det er som å høre ¬et hviskende ord. Hvem kan da fatte den torden som lyder ¬når han gjør storverk?