1Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
2Hvor lenge vil dere legge en demper på ordene? Tenk dere om, ¬så skal vi snakke sammen!
3Hvorfor blir vi regnet som fe? Mener dere at vi er urene?
4Du som sliter deg sund i vrede, skal jorden bli øde for din skyld og fjell bli flyttet fra sin plass?
5Lyset slokner for den ¬som er gudløs, det flammer ingen ild ¬på hans åre.
6Lyset i hans telt går ut, og lampen slokner for ham.
7Hans sterke skritt blir hemmet, han faller for sin egen plan.
8Hans føtter fanges i garnet, og han går i nettet.
9Snaren griper ham om hælen, renneløkken holder ham fast.
10Garnet han går i, ¬er skjult på jorden, snaren ligger i hans vei.
11Redsler skremmer ham ¬på alle kanter, de jager ham ¬hvor han setter sin fot.
12Ulykken hungrer etter ham, undergang står klar ¬ved hans side.
13Hans hud fortæres ¬stykke for stykke, en dødelig sykdom ¬eter hans lemmer.
14Han rives bort ¬fra sitt trygge telt, du fører ham av sted ¬til redslenes konge.
15Andre kan bo i det teltet ¬han eide, svovel blir strødd ¬på hans bosted.
16Nede i jorden tørker ¬hans røtter, og oventil visner hans grener.
17Hans minne blir borte ¬fra landet, ingen nevner hans navn ¬på gaten.
18Han støtes fra lyset ut i mørket og jages bort fra verden.
19Etterkommere har han ikke, ingen ætlinger i sitt folk; der han bodde, ¬slapp ingen unna.
20De grøsser i vest ¬når de ser hans lagnad, og i øst blir de grepet ¬av redsel.
21Ja, slik går det ¬med nidingens bolig, med hjemmet til den ¬som ikke kjenner Gud.