1Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren:
2«Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.»
3Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven.
4Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det.
5Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:
6Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren. Som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt.
7Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og rive ned og legge øde.
8Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
9Snart lover jeg et folk og rike at jeg vil bygge og plante.
10Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da endrer jeg mitt forsett, så jeg ikke sender det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot folket.
11Nå skal du si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Jeg forbereder en ulykke og tenker ut en plan mot dere. Vend da alle om fra deres onde ferd og la deres atferd og gjerninger forbedres!
12Men de svarer: «Det er nytteløst. Vi vil følge våre egne tanker, enhver av oss vil gjøre etter sitt onde og harde hjerte.»
13Derfor sier Herren: Spør blant folkeslagene: Hvem har hørt noe slikt? Det er forferdelige ting jomfruen Israel har gjort.
14Kan snøen på Libanon forsvinne fra det høye fjell? Eller kan det kalde vannet fra fremmed land tørke ut?
15Men mitt folk har glemt meg, de tenner offerild ¬for falske guder. De snubler på sine veier, på de eldgamle stiene, og slår inn på andre spor, der ingen vei er bygd.
16Slik gjør de sitt land ¬til et skremsel og til evig spott. Alle som går forbi, skal grøsse og riste på hodet.
17Likesom østavinden ¬sprer jeg dem for øynene på deres fiender. Jeg viser dem ryggen, ¬ikke ansiktet, den dagen ulykken når dem.
18De sa: «Kom, la oss tenke ut onde planer mot Jeremia. For det mangler ikke ¬rettledning hos presten, råd hos den vise ¬eller ord hos profeten. Kom, la oss felle ham ¬med hans egne ord og ikke høre på noe av det ¬han sier!»
19Herre, lytt til meg! Hør hva mine motstandere ¬sier!
20Skal en gjengjelde godt ¬med ondt? De har jo gravd en grav ¬for meg; men husk at jeg stod ¬for ditt åsyn for å tale deres sak og vende din harme bort ¬fra dem.
21Overgi derfor deres barn ¬til hunger, gi dem i sverdets vold! La kvinnene bli barnløse ¬og enker, la mennene rammes ¬av døden, deres unggutter falle ¬for sverd i krigen.
22La det høres skrik i deres hus når du brått lar en røverflokk ¬overfalle dem. De gravde jo en grav ¬for å fange meg og satte skjulte snarer ¬for mine føtter.
23Men du, Herre, kjenner til at de legger planer ¬om å drepe meg. Ta ikke bort deres skyld og utslett ikke deres synd ¬for ditt åsyn, men la dem falle og ligge der! Grip inn mot dem ¬på din vredes dag!