1Hvem trodde det ¬budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft ¬åpenbart?
2Han skjøt opp som en kvist ¬for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig ¬skikkelse, vi gledet oss ikke ¬ved synet av ham.
3Han var ringeaktet, ¬forlatt av mennesker, en smertenes mann, ¬vel kjent med sykdom, en foraktet mann ¬som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe.
4Sannelig, våre sykdommer ¬tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget.
5Men han ble såret ¬for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham ¬for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått ¬legedom.
6Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.
7Han ble mishandlet, ¬men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort ¬for å slaktes, lik sauen som tier ¬når den klippes. Han åpnet ikke sin munn.
8Gjennom trengsel og dom ¬ble han revet bort. Men hvem i hans samtid ¬aktet på det? Han ble utryddet ¬av de levendes land, måtte dø for sitt folks ¬overtredelse.
9De gav ham en grav ¬blant ugudelige, hos en rik mann, ¬da han var død, enda han ikke hadde gjort ¬noen urett, og det ikke fantes svik ¬i hans munn.
10Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv ¬til soning, skal han få etterkommere ¬og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ¬ha fremgang.
11Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.
12Derfor overgir jeg ¬de mange til ham, de mektige skal han få til bytte, fordi han gav sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere.