Isaiah 52
1 Sion, våkn opp, våkn opp og kle deg ¬i kraft! Ta på deg ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige by! For ingen uomskårne ¬eller urene skal heretter komme inn i deg.
2 Ryst av deg støvet, reis deg opp, og sett deg på tronen, ¬Jerusalem! Løs lenkene du har om halsen, du hærtatte Sion-datter!
3 Så sier Herren: Dere ble solgt for ingenting, og uten betaling ¬skal dere løses ut.
4 For så sier Herren din Gud: I sin første tid ¬drog mitt folk til Egypt og bodde der som innflyttere. Siden ble det uten grunn ¬undertrykt av Assur.
5 Og nå, lyder ordet fra Herren, hva skal jeg gjøre her, når mitt folk er bortført ¬uten vederlag? De som hersker over det, ¬hyler, sier Herren, og mitt navn blir hånet ¬dagen lang.
6 Derfor skal mitt folk få lære mitt navn å kjenne, ja, den dagen skal de skjønne at det er jeg som sier: ¬«Her er jeg!»
7 Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred ¬og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!»
8 Hør, dine vaktmenn roper høyt, de jubler alle sammen. Like for sine øyne ser de at Herren vender tilbake ¬til Sion.
9 Bryt ut i samstemmig jubel, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk og løser ut Jerusalem.
10 Herren viser sin hellige arm for alle folkeslags øyne. Hele den vide jord får se frelsen fra vår Gud.
11 Bryt opp, dra bort fra Babylon! Rør ikke ved noe urent! Gå ut av byen, gjør dere rene, dere som bærer Herrens kar!
12 For dere skal ikke gå ut i hast og ikke dra bort som på flukt. Herren selv går jo foran dere, og sist i toget går Israels Gud.
13 Se, min tjener skal ha fremgang, han skal stige, løftes ¬og opphøyes.
14 Likesom mange ble forferdet ¬ved synet av ham – han var verre tilredt ¬enn noen mann og så ikke ut som et menneske,
15 så skal mange folkeslag ¬undres over ham, og konger skal lukke sin munn. For de skal få se slikt ¬som aldri ble meldt dem, uhørte ting blir de vitne til.