1Så sier Herren: Fins det noe ¬skilsmissebrev som jeg har gitt deres mor da jeg sendte henne bort? Eller har jeg stått i gjeld ¬til noen, så jeg måtte selge dere til ham? Nei, dere ble solgt ¬fordi dere syndet, deres mor ble sendt bort ¬fordi dere svek meg.
2Hvorfor var det ingen her ¬da jeg kom, hvorfor svarte ingen ¬da jeg ropte? Er min hånd for kort ¬til å fri dere ut, har jeg ikke kraft til å frelse? Med mitt truende ord kan jeg legge sjøen tørr og gjøre elver til ødemark, så fisken dør av tørst og råtner fordi vannet er borte.
3Jeg kler himmelen i sort, og hyller den inn i sørgedrakt.
4Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg med mitt ord ¬kan styrke den trette. Hver morgen vekker han ¬mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis.
5Herren min Gud ¬har åpnet mitt øre. Jeg satte meg ikke imot og trakk meg ikke tilbake.
6Min rygg bød jeg fram ¬til dem som slo, mitt kinn til dem ¬som drog meg i skjegget. Jeg gjemte ikke ansiktet for dem som hånte meg ¬og spyttet på meg.
7Herren min Gud ¬kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. Derfor gjør jeg ansiktet hardt ¬som flint, jeg vet at jeg ikke skal bli ¬til skamme.
8Han er nær, han som hjelper ¬meg til min rett. Vil noen føre sak mot meg, så la oss møtes for retten. Hvem er min motpart? ¬La ham tre fram!
9Se, Herren min Gud ¬kommer meg til hjelp. Hvem vil da ¬kjenne meg skyldig? De skal alle bli utslitt som klær, møll skal ete dem opp.
10Alle dere som frykter Herren, skal lytte til hans tjener. Den som vandrer i mørke og ikke ser noen lysning, han kan stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
11Men dere som tenner opp ild og skyter brannpiler ¬til alle kanter, gå inn i den flammende ilden, mellom pilene ¬som dere har tent! Fra min hånd kommer dette ¬over dere, i pine skal dere ligge.