1Hør dette, Jakobs ætt, dere som bærer ¬Israels navn og er runnet av Judas kilde, dere som sverger ¬ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferd!
2De kaller seg ¬etter den hellige stad og støtter seg til Israels Gud. Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.
3Det som er hendt, ¬har jeg kunngjort på forhånd, det lød fra min munn, ¬jeg forkynte det; så grep jeg brått inn, ¬og det skjedde.
4Jeg visste at du er strid, at din nakke ¬har jernharde sener, og din panne er som bronse.
5Derfor kunngjorde jeg det ¬på forhånd, lot deg vite det før det hendte, for at du ikke skulle si: «Mitt gudebilde ¬har laget det slik, min gud av tre og metall ¬har bestemt det.»
6Du har hørt og sett det alt. Må dere ikke innrømme det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt, skjulte ting som du ikke vet om.
7Nå blir de skapt, ¬ikke før i tiden. Du har ikke hørt om dem ¬før i dag, for at du ikke skulle si: «Jo, dette visste jeg.»
8Du har verken hørt ¬eller visst det før, ditt øre var heller ikke åpent ¬for det. Jeg visste jo godt ¬hvor troløs du er, fra mors liv av ¬ble du kalt en sviker.
9For mitt navns skyld ¬holder jeg harmen tilbake, jeg legger bånd på meg ¬for min æres skyld. Derfor utrydder jeg deg ikke.
10Jeg har renset deg, ¬men ikke som sølv, jeg har prøvd deg ¬i lidelsens smelteovn.
11For min egen skyld ¬griper jeg nå inn, ellers ville jeg bli vanæret! Min ære gir jeg ikke ¬til noen annen.
12Jakob, hør på meg, Israel, du som jeg har kalt! Jeg er den samme, ¬jeg er den første, jeg er også den siste.
13Ja, min hånd ¬la jordens grunnvoll, min høyre hånd ¬bredte himmelen ut. Jeg kalte dem fram, ¬og der stod de begge.
14Kom sammen, alle, og hør! Hvem av dere ¬har forutsagt dette? Han som Herren elsker, skal fullføre hans vilje ¬med Babel og vise hans makt ¬mot kaldeerne.
15Det er jeg som har talt ¬og kalt ham, jeg har sendt ham ¬og lar ferden lykkes.
16Kom hit til meg og hør på dette: Helt fra først av talte jeg åpent, og så snart det hendte, ¬var jeg der. «Nå har Herren vår Gud sendt meg og sin Ånd.»
17Så sier Herren, din forløser, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei ¬du skal gå.
18Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred ¬bli som elven, din rettferd som havets bølger.
19Din ætt skulle bli ¬så tallrik som sand, dine etterkommere ¬som sandkorn; deres navn skulle ikke slettes ut og aldri strykes ut hos meg.
20Dra ut fra Babylon, ¬bort fra Kaldea! Forkynn det med jubel, ¬rop det ut, la det nå til jordens ende: Herren har løst ut ¬sin tjener Jakob.
21Når han fører dem i ørkenen, ¬tørster de ikke; han lar vann risle fram ¬av berget for dem, han kløver fjellet, ¬så vann strømmer ut.
22De gudløse har ingen fred, ¬sier Herren.