Bible

1 Hør dette, Jakobs ætt, dere som bærer ¬Israels navn og er runnet av Judas kilde, dere som sverger ¬ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferd! 2 De kaller seg ¬etter den hellige stad og støtter seg til Israels Gud. Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn. 3 Det som er hendt, ¬har jeg kunngjort på forhånd, det lød fra min munn, ¬jeg forkynte det; så grep jeg brått inn, ¬og det skjedde. 4 Jeg visste at du er strid, at din nakke ¬har jernharde sener, og din panne er som bronse. 5 Derfor kunngjorde jeg det ¬på forhånd, lot deg vite det før det hendte, for at du ikke skulle si: «Mitt gudebilde ¬har laget det slik, min gud av tre og metall ¬har bestemt det.» 6 Du har hørt og sett det alt. Må dere ikke innrømme det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt, skjulte ting som du ikke vet om. 7 Nå blir de skapt, ¬ikke før i tiden. Du har ikke hørt om dem ¬før i dag, for at du ikke skulle si: «Jo, dette visste jeg.» 8 Du har verken hørt ¬eller visst det før, ditt øre var heller ikke åpent ¬for det. Jeg visste jo godt ¬hvor troløs du er, fra mors liv av ¬ble du kalt en sviker. 9 For mitt navns skyld ¬holder jeg harmen tilbake, jeg legger bånd på meg ¬for min æres skyld. Derfor utrydder jeg deg ikke. 10 Jeg har renset deg, ¬men ikke som sølv, jeg har prøvd deg ¬i lidelsens smelteovn. 11 For min egen skyld ¬griper jeg nå inn, ellers ville jeg bli vanæret! Min ære gir jeg ikke ¬til noen annen. 12 Jakob, hør på meg, Israel, du som jeg har kalt! Jeg er den samme, ¬jeg er den første, jeg er også den siste. 13 Ja, min hånd ¬la jordens grunnvoll, min høyre hånd ¬bredte himmelen ut. Jeg kalte dem fram, ¬og der stod de begge. 14 Kom sammen, alle, og hør! Hvem av dere ¬har forutsagt dette? Han som Herren elsker, skal fullføre hans vilje ¬med Babel og vise hans makt ¬mot kaldeerne. 15 Det er jeg som har talt ¬og kalt ham, jeg har sendt ham ¬og lar ferden lykkes. 16 Kom hit til meg og hør på dette: Helt fra først av talte jeg åpent, og så snart det hendte, ¬var jeg der. «Nå har Herren vår Gud sendt meg og sin Ånd.» 17 Så sier Herren, din forløser, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei ¬du skal gå. 18 Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred ¬bli som elven, din rettferd som havets bølger. 19 Din ætt skulle bli ¬så tallrik som sand, dine etterkommere ¬som sandkorn; deres navn skulle ikke slettes ut og aldri strykes ut hos meg. 20 Dra ut fra Babylon, ¬bort fra Kaldea! Forkynn det med jubel, ¬rop det ut, la det nå til jordens ende: Herren har løst ut ¬sin tjener Jakob. 21 Når han fører dem i ørkenen, ¬tørster de ikke; han lar vann risle fram ¬av berget for dem, han kløver fjellet, ¬så vann strømmer ut. 22 De gudløse har ingen fred, ¬sier Herren.