Bible

1 Og nå, så sier Herren, han som skapte deg, ¬Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, ¬du er min. 2 Går du gjennom vann, ¬er jeg med deg, gjennom elver, ¬skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, ¬skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne ¬deg. 3 For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt som løsepenge ¬for deg, Nubia og Seba ¬til vederlag for deg. 4 Fordi du er dyrebar ¬i mine øyne, aktet høyt og elsket av meg, gir jeg mennesker i ditt sted, folkeslag til vederlag for ditt liv. 5 Vær ikke redd, ¬for jeg er med deg! Jeg vil hente din ætt fra øst og samle dere fra vest. 6 Til land i nord vil jeg si: ¬«Gi dem fra deg!» og til land i sør: ¬«Hold dem ikke tilbake!» Hent mine sønner ¬langt bortefra, mine døtre fra jordens ende, 7 alle som er kalt med mitt navn, alle dem jeg har skapt, ja, dannet og formet til min ære. 8 Før fram dette folket ¬som er blindt, enda det har øyne, disse som er døve, enda de har ører. 9 La alle folkeslag ¬komme sammen og folkene samle seg! Hvem av dem ¬kan kunngjøre slikt og fortelle oss ¬det som før har hendt? La dem føre fram vitner, ¬så de kan få rett! La dem høre det og si: ¬«Det er sant!» 10 Men dere er mine vitner, ¬sier Herren, og min tjener ¬som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg ¬og tro på meg og innse at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg ¬skal ingen komme. 11 Jeg, ja jeg alene, er Herren, foruten meg ¬er det ingen frelser. 12 Det er jeg ¬som har forutsagt dette, har brakt frelse ¬og gjort det kjent, jeg og ingen fremmed gud ¬hos dere. Dere er mine vitner, ¬sier Herren. Jeg er Gud, 13 og det er jeg ¬fra evighet av. Ingen kan rive noe ut ¬av min hånd; det jeg gjør, ¬kan ingen gjøre ugjort. 14 Så sier Herren, Israels Hellige, han som løser dere ut: For deres skyld ¬sender jeg bud til Babylon og bryter ned alle bommene; kaldeernes jubel ¬blir til klageskrik. 15 Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge. 16 Så sier Herren, han som gjorde vei ¬gjennom sjøen, en sti igjennom ¬det veldige vann, 17 som førte hester og vogner, hær og høvdinger uti. Der ble de liggende ¬og reiste seg aldri, de sloknet som en veke. 18 Tenk ikke på det ¬som hendte før, akt ikke på det som en gang var! 19 Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen. 20 Markens dyr skal ære meg, både sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ødemarken og lar elver renne i ørkenen, så mitt utvalgte folk ¬kan få drikke. 21 Det folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris. 22 Men du har ikke påkalt meg, ¬Jakob, du, Israel, har ikke strevd ¬for meg. 23 Du brakte meg ikke ¬brennofferlam og æret meg ikke ¬med slaktoffer. Jeg plaget deg ikke ¬med offergaver og trettet deg ikke ¬med røkelse. 24 Du kjøpte ikke krydder til meg ¬for sølv og mettet meg ikke ¬med offerfett. Du plaget meg bare ¬med dine synder, og trettet meg ¬med dine ugjerninger. 25 Jeg, ja jeg, er den som utsletter dine misgjerninger ¬for min skyld; dine synder ¬kommer jeg ikke mer i hu. 26 Stevn meg, ¬la oss sammen gå for retten! Legg saken fram, ¬så du kan få rett! 27 Allerede din første far syndet, og dine talsmenn ¬satte seg opp imot meg. 28 Så måtte jeg vanære ¬de hellige høvdinger, jeg overgav Jakob til bann og Israel til spott og spe.