Isaiah 34
1 Folkeslag, ¬kom hit og hør, og lytt, dere folkestammer! Jorden og alt som fyller den, ¬skal høre, verden og alt som lever der!
2 For Herren er harm på alle folk, han er vred på hele deres hær. Han har slått dem med bann og overgitt dem til å slaktes.
3 De som drepes, ¬blir slengt til side; stanken stiger opp fra likene, og det flyter av blod på fjellene.
4 Hele himmelens hær ¬går i oppløsning, himmelen rulles sammen ¬som en bokrull. Hele dens hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn ¬på fikentreet.
5 Når mitt sverd har slokket sin tørst på himmelen, da farer det ned over Edom, det folk jeg har bannlyst ¬og dømt.
6 Herrens sverd blir fullt av blod, det blir mettet med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer. For Herren har offerslakting ¬i Bosra, en stor nedslakting i Edom.
7 Sammen med folk ¬skal villokser falle, unge stuter og sterke okser. Deres land skal drikke seg ¬utørst av blod, deres jord skal gjødsles ¬med fett.
8 For det er en hevnens dag ¬for Herren, et år med gjengjeld ¬i striden for Sion.
9 Edoms bekker ¬skal forvandles til bek og moldjorden til svovel; ja, landet blir til brennende bek.
10 Verken dag eller natt ¬skal det slokne, evig skal røken stige fra det. Fra slekt til slekt ¬skal det ligge øde, aldri skal noen ¬dra gjennom landet.
11 Pelikan og hegre tar det i eie, ugle og ravn skal bo i det. Herren skal strekke målesnor og lodd ut over landet, og det blir øde og tomt.
12 Det finnes ingen stormenn der, og ingen blir utropt til konge; det er ute med alle høvdingene.
13 I slottene vokser det tornekratt, i borgene nesle og tistel. Landet blir et hjem for sjakaler og tilholdssted for strutser.
14 Ville hunder ¬og ørkendyr møtes, raggete troll roper ¬til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested.
15 Der bygger pilormen bol og legger sine egg; den ruger og klekker dem ut ¬i skyggen. Der samles gribbene ¬med hverandre.
16 Se etter i Herrens bok og les! Ikke ett av disse dyr ¬skal mangle, ingen av dem ¬skal savne de andre. Påbudet kommer ¬fra Herrens munn, det er hans Ånd ¬som samler dem.
17 Selv har han kastet lodd ¬for dem; med målesnoren i sin hånd deler han landet mellom dem. De skal ta det i eie for alle tider og bo i det fra slekt til slekt.