1Folkeslag, ¬kom hit og hør, og lytt, dere folkestammer! Jorden og alt som fyller den, ¬skal høre, verden og alt som lever der!
2For Herren er harm på alle folk, han er vred på hele deres hær. Han har slått dem med bann og overgitt dem til å slaktes.
3De som drepes, ¬blir slengt til side; stanken stiger opp fra likene, og det flyter av blod på fjellene.
4Hele himmelens hær ¬går i oppløsning, himmelen rulles sammen ¬som en bokrull. Hele dens hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn ¬på fikentreet.
5Når mitt sverd har slokket sin tørst på himmelen, da farer det ned over Edom, det folk jeg har bannlyst ¬og dømt.
6Herrens sverd blir fullt av blod, det blir mettet med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer. For Herren har offerslakting ¬i Bosra, en stor nedslakting i Edom.
7Sammen med folk ¬skal villokser falle, unge stuter og sterke okser. Deres land skal drikke seg ¬utørst av blod, deres jord skal gjødsles ¬med fett.
8For det er en hevnens dag ¬for Herren, et år med gjengjeld ¬i striden for Sion.
9Edoms bekker ¬skal forvandles til bek og moldjorden til svovel; ja, landet blir til brennende bek.
10Verken dag eller natt ¬skal det slokne, evig skal røken stige fra det. Fra slekt til slekt ¬skal det ligge øde, aldri skal noen ¬dra gjennom landet.
11Pelikan og hegre tar det i eie, ugle og ravn skal bo i det. Herren skal strekke målesnor og lodd ut over landet, og det blir øde og tomt.
12Det finnes ingen stormenn der, og ingen blir utropt til konge; det er ute med alle høvdingene.
13I slottene vokser det tornekratt, i borgene nesle og tistel. Landet blir et hjem for sjakaler og tilholdssted for strutser.
14Ville hunder ¬og ørkendyr møtes, raggete troll roper ¬til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested.
15Der bygger pilormen bol og legger sine egg; den ruger og klekker dem ut ¬i skyggen. Der samles gribbene ¬med hverandre.
16Se etter i Herrens bok og les! Ikke ett av disse dyr ¬skal mangle, ingen av dem ¬skal savne de andre. Påbudet kommer ¬fra Herrens munn, det er hans Ånd ¬som samler dem.
17Selv har han kastet lodd ¬for dem; med målesnoren i sin hånd deler han landet mellom dem. De skal ta det i eie for alle tider og bo i det fra slekt til slekt.