Bible

1 Ve deg som herjer, men ikke selv er herjet, du ransmann ¬som ingen har ranet! Når du er ferdig med å herje, skal du herjes selv; når du slutter å rane, skal de rane fra deg. 2 Vær oss nådig, Herre, ¬vi venter på deg! Vær du vår styrke hver morgen, ja, frels oss i nødens stund! 3 For din veldige røst ¬tar folkene flukten; når du reiser deg, ¬blir folkeslag spredt. 4 Folk river til seg bytte som når gresshopper eter, som gresshoppesvermer ¬styrter de løs på det. 5 Opphøyet er Herren, ¬han bor i det høye; han fyller Sion ¬med rett og rettferd. 6 Trygge tider skal komme ¬for deg, en rikdom av frelse, ¬visdom og kunnskap. Da skal gudsfrykt ¬være Sions skatt. 7 Hør, Ariels menn, ¬hvor de skriker der ute! Bittert gråter de sendemenn som ville forhandle om fred. 8 Veiene ligger øde, ingen ferdes på stiene mer. Pakten brytes, vitner foraktes, ingen bryr seg om mennesker. 9 Landet sturer og visner, Libanon sykner bort med skam, Saron er blitt som en ødemark, Basan og Karmel mister løvet. 10 Nå vil jeg reise meg, ¬sier Herren, nå vil jeg stå opp og stige fram. 11 Dere unnfanger høy ¬og føder halm, min pust skal fortære dere ¬som ild. 12 Folkeslag skal brennes til kalk, de skal brennes ¬lik nedhogd tornekratt. 13 Dere som er langt borte, hør hva jeg vil gjøre, og kjenn min styrke, dere som er nær! 14 På Sion blir synderne ¬slått av redsel, de gudløse gripes av angst: «Hvem av oss kan holde seg nær den fortærende ild, hvem kan bo ¬ved de evige flammer?» 15 «Den som ferdes i rettferd og taler det som er rett, som avviser vinning ¬vunnet ved vold, som vifter med hånden ¬for å vise at han ikke tar ¬imot bestikkelser, stopper ørene til for all tale ¬om bloddåd, og lukker sine øyne ¬for det som er ondt, 16 han får bo på høye steder, med bratte fjell som ¬tilfluktssted; han får sitt brød ¬og mangler ikke vann.» 17 Med egne øyne skal du skue Kongen i hans skjønnhet, og du får se et vidstrakt land. 18 Du vil tenke på redselen ¬som rådde: Hvor er nå han ¬som skrev og veide, hvor er han som telte tårnene? 19 Du ser ikke lenger ¬det frekke folket med et vanskelig språk ¬som ingen skjønner, med stammende tunge ¬som ingen kan tyde. 20 Se på Sion, byen der vi feirer våre høytider! Dine øyne skal skue Jerusalem, det trygge sted, et telt som ikke flyttes, med plugger ¬som ikke rykkes opp, og snorer som aldri slites av. 21 For der er Herren, den veldige, ¬med oss. Der skal brede elver ¬strømme fram; men på dem skal ingen båter gå, ingen mektige skuter seile. 22 For Herren er vår dommer, ¬han er vår høvding; Herren er vår konge, ¬han frelser oss. 23 Slapt henger tauverket ¬på dine skip; det holder ikke masten på plass og holder ikke seilene utspent. Da kan folk skifte hærfang ¬i mengde, selv lamme tar sin del av byttet. 24 Ingen borger skal si: ¬«Jeg er syk.» De som bor der, ¬har fått sine synder tilgitt.