Bible

1 Herre, du er min Gud. Jeg lovsynger deg ¬og priser ditt navn. For i troskap og sannhet ¬har du fullført de under du planla ¬i gammel tid. 2 Du gjorde byen til en steinrøys, den befestede byen ¬ble en ruinhaug. De fremmedes borg ¬er jevnet med jorden, den skal aldri bygges opp igjen. 3 Derfor skal et mektig folk ¬gi deg ære, i voldsmenns by ¬skal de frykte deg. 4 Du ble et vern for de vergeløse, et vern for de fattige ¬i deres nød, et ly mot regnskyll, ¬en skygge mot heten. Når voldsmenn fnyser, er det som regnskyll ¬mot muren, 5 som hete i et uttørret land. Du fikk de fremmedes bråk ¬til å stilne. Som en sky gir skygge ¬mot heten, ble sangen av voldsmenn ¬dempet. 6 På dette fjell skal Herren, ¬Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. 7 På dette fjell skal han fjerne sløret som tilhyller alle folk, dekket som er lagt over ¬alle folkeslag. 8 Han skal oppsluke døden ¬for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal han ta bort den skjensel hans folk lider. For Herren har talt. 9 Den dagen skal de si: ¬«Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, ¬og han frelste oss; dette er Herren ¬som vi satte vårt håp til. La oss juble og glede oss ¬over hans frelse!» 10 For Herrens hånd skal hvile over dette fjellet. Men moabittene skal tråkkes ¬ned i sitt land, som halm tråkkes ¬i gjødselvann. 11 Der strekker de hendene ut som når en legger på svøm. Men Herren slår deres hovmod ¬ned, selv om de kaver med hendene. 12 Dine høye festningsmurer ¬støter han ned, han jevner dem med jorden og styrter dem i støvet.