1Se, Herren gjør jorden ¬øde og forlatt, snur om på dens overflate og sprer dem som bor på den.
2Da går det presten som folket, herren som hans trell og husfruen ¬som hennes trellkvinne. Selgeren går det som kjøperen, låneren som den han har ¬lånt av, og långiveren ¬som hans skyldner.
3Øde, ja, øde skal jorden bli, den skal herjes og plyndres; for dette ord har Herren talt.
4Jorden sturer og visner, verden visner og tæres bort, både himmel og jord ¬sykner hen.
5Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt.
6Derfor skal forbannelse fortære hele jorden; de som bor på den, må bøte for sin skyld. Derfor blir menneskene ¬få på jorden, det blir ikke mange tilbake.
7Vinen tørker bort, ¬vintreet visner, alle som var glade, sukker.
8Det er slutt ¬på trommenes lystige klang, slutt på støy og jubelrop, lyrens glade toner har stilnet.
9Folk synger ikke mer ¬mens de drikker vin, beskt smaker den sterke drikk.
10Den øde byen ligger knust, hvert hus er stengt, ¬så ingen slipper inn.
11I gatene klager de fordi de ikke har vin; all jubel er blitt borte, gleden er forvist fra landet.
12Byen ligger der uhyggelig øde, og porten er slått i stykker.
13For blant folkene på jorden skal det bli ¬som når en slår ned oliven, eller sanker druer som er igjen når vinhøsten er slutt.
14Men noen stemmer i og jubler over Herrens velde. De roper av glede i vest:
15«Dere i øst, gi Herren ære! Pris navnet til Herren, ¬Israels Gud, på øyene og kystene!»
16Fra jordens ende ¬hører vi sanger til Den Rettferdiges pris. Men jeg må si: Jeg forgår! Ve meg, jeg går til grunne! Ransmenn raner, ja, ransmenn raner og herjer.
17Det blir gru og grav og garn for deg som bor på jorden.
18Den som flykter ¬for det grufulle ståk, han skal falle i graven, og den som kommer seg opp ¬av graven, skal bli fanget i garnet. For lukene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller ¬skjelver.
19Jorden sprekker og revner, jorden vakler og knaker, jorden skaker og skjelver.
20Jorden raver ¬som en drukken mann og svaier ¬som vaktmannens skur. Synden ligger tungt på den, den faller ¬og reiser seg ikke mer.
21Den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye og jordens konger her nede.
22De skal samles ¬som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff.
23Da skal månen blyges ¬og solen skjemmes; for Herren, Allhærs Gud, ¬er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og viser sin herlighet ¬for sine eldste.