Bible

1 Domsord mot Moab. Å, på en natt er Ar-Moab herjet og gått til grunne. Ja, på en natt er Kir-Moab herjet og gått til grunne. 2 Folk i Dibon går opp ¬til templet, til offerhaugene for å gråte. Moabittene holder klage over tapet av Nebo og Medeba. Hvert hode er snauklipt, alt skjegg er raket av. 3 I gatene går de med sørgeplagg; på byens tak og torg jamrer alle, mens tårene renner. 4 De klager i Hesjbon og El’ale, ropet høres helt til Jahas. Derfor skriker ¬Moabs krigsmenn, de skjelver og mister motet. 5 Mitt hjerte klager over Moab. Flyktninger derfra ¬kommer til Soar og til Eglat-Sjelisjia. Ja, oppover bakken til Luhit der går folk og gråter; på veien til Horonajim klager de høyt ¬over sammenbruddet. 6 For Nimrim-vannet ¬blir til ødemark; gress og grønnsvær tørker bort, det er ikke mer noe grønt. 7 Derfor tar de det de har igjen, det de har tatt vare på, og fører det over Seljebekken. 8 Ja, klageropet lyder rundt om i Moabs land; jammerskriket når til Eglajim og til Be’er-Elim. 9 I Dimon er vannet fullt av blod. Men jeg sender enda mer vondt ¬mot Dimon: løver mot dem ¬som ble berget fra Moab, og mot dem ¬som er igjen i landet.