Deuteronomy 19
1 Når Herren din Gud utrydder folkeslagene i det landet Herren din Gud gir deg, og du driver dem bort og bosetter deg i deres byer og hus,
2 skal du skille ut tre byer i det landet Herren din Gud lar deg vinne.
3 Du skal fastsette avstanden mellom dem, og det landområde Herren din Gud gir deg til eiendom, skal du dele i tre, så hver drapsmann har et sted å flykte til.
4 Dette er de tilfellene da en drapsmann kan flykte dit og berge livet: Når noen dreper en landsmann av vanvare og uten å ha båret nag til ham før,
5 som når en går sammen med sin nabo ut i skogen for å hogge tømmer, og han svinger øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer naboen så han dør, da kan mannen flykte til en av disse byene og berge livet.
6 Den som skal øve blodhevn, kunne ellers sette etter drapsmannen i rykende sinne, og dersom veien var lang, kunne han nå ham igjen og slå ham i hjel, enda mannen ikke var skyldig til døden, siden han ikke før hadde båret nag til den drepte.
7 Derfor byr jeg deg å skille ut tre byer.
8 Når Herren din Gud gjør ditt landområde større, slik som han med ed lovte dine fedre, og lar deg få hele det landet han lovte å gi dem,
9 så sant du akter på alle disse bud og gjør det jeg byr deg i dag, så du elsker Herren din Gud og alltid går på hans veier, da skal du føye enda tre byer til de andre tre.
10 For det må ikke flyte uskyldig blod i det landet Herren din Gud vil gi deg til odel og eie, så det kommer blodskyld over deg.
11 Men hvis en mann som bærer nag til sin neste, ligger på lur etter ham, overfaller ham og gir ham et slag så han dør, og han flykter til en av disse byene,
12 skal de eldste i hans hjemby sende folk for å hente ham tilbake. De skal overgi ham til blodhevneren, og mannen må dø.
13 Du skal ikke skåne ham. Slik skal du rense Israel for uskyldig blod, så det kan gå deg vel.
14 Du skal ikke flytte merkesteinene mellom deg og din nabo, de som fedrene reiste på den jord du får i arv i det landet Herren din Gud vil la deg vinne.
15 Ett vitne er ikke nok til å felle en mann for en forbrytelse eller synd, hvilken synd det enn gjelder. Bare etter to eller tre vitners utsagn skal en sak stå fast.
16 Når et ondsinnet vitne står fram mot en mann og beskylder ham for frafall,
17 skal begge parter i saken tre fram for Herrens åsyn, for de prestene og dommerne som gjør tjeneste på den tid.
18 Dommerne skal granske saken nøye. Dersom det viser seg å være et falskt vitne, som har kommet med usanne klagemål mot en landsmann,
19 skal dere gjøre det samme med ham som han hadde tenkt å gjøre med den andre. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.
20 De andre skal få høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør en slik ugjerning blant dere.
21 Du skal ikke vise skånsel. Her gjelder liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.