Deuteronomy 18
1 Ingen av levittprestene, ingen av Levis stamme, skal ha arv og del sammen med de andre israelittene. De skal leve av Herrens ildoffer og det som hører ham til.
2 Men noen arv sammen med sine brødre skal de ikke ha. Herren er deres arv, som han har lovt dem.
3 Dette skal prestene ha rett til hos folket: De som bærer fram slaktoffer, enten det er okse eller sau, skal gi presten bogen, kjevene og vommen.
4 Førstegrøden av ditt korn, din vin og din olje og den første ullen av sauene dine skal du også gi ham.
5 For Herren din Gud har utvalgt Levi blant alle dine stammer, for at han og hans sønner til alle tider skal stå og gjøre tjeneste i Herrens navn.
6 Når en levitt drar bort fra en av byene i Israel hvor han holder til, kan han, hvis han har lyst, komme til det stedet Herren velger ut.
7 Der kan han gjøre tjeneste i Herren sin Guds navn, likesom alle brødrene hans, levittene, som står der for Herrens åsyn.
8 De skal få like stor del å leve av, bortsett fra det enhver kan få ved å selge sin fedrearv.
9 Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter all den styggedom som folkene der driver med.
10 Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann.
11 Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde.
12 For alle som gjør slikt, har Herren avsky for, og det er på grunn av slik styggedom Herren din Gud driver folkene bort fra deg.
13 Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud.
14 Disse folkene som du skal drive ut, hører på tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke gitt lov til slikt.
15 Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på.
16 Det var dette du bad Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet der. Du sa: «Jeg kan ikke lenger høre på Herren min Guds røst, og denne veldige ilden kan jeg ikke lenger se på; for da må jeg dø.»
17 Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier.
18 Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.
19 Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.
20 Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.
21 Dersom du tenker med deg selv: «Hvordan kan vi vite om et ord kommer fra Herren?» – da skal du huske:
22 Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det ikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har vært frekk nok til å tale, og da skal du ikke være redd for ham.