1Ve dem som sitter trygge ¬på Sion og sorgløse på Samarias fjell, de gjeveste i det fremste folket, dem som Israels-ætten ¬vender seg til.
2Dra over til Kalne og se, gå derfra til Hamat, ¬den store by, og dra ned til Gat i Filisterland! Er dere bedre enn disse rikene, har dere et større land enn de,
3dere som jager ulykkesdagen ¬fra dere og kaller fram ¬et voldsherredømme?
4De ligger på elfenbensbenker og strekker seg på divaner, de spiser lam fra saueflokken og gjøkalver fra buskapen.
5De skråler til harpetoner og finner opp instrumenter slik som David gjorde.
6De drikker vin av offerskåler og salver seg ¬med den beste olje, men sørger ikke ¬over Josefs skade.
7Derfor skal de nå føres bort, fremst blant fangene; da blir det slutt på skrålet fra dem som ligger og drar seg.
8Herren Gud har sverget ¬ved seg selv, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater slottene der; jeg overgir byen ¬og alt som er i den.
9Om ti menn blir tilbake i ett og samme hus, skal de også dø.
10Og en mann som skal brenne sin døde frende, tar ham og bærer bena ut av huset. Han sier til den som er innerst i huset: «Er det noen igjen hos deg?» Den andre svarer: «Nei, ingen.» Og han sier: «Hysj! Herrens navn må ikke nevnes.»
11For se, Herren gir befaling, og han slår det store huset så det synker i grus, og det lille huset så det revner.
12Springer hesten ¬oppetter bratte fjellet, pløyer en havet med okser? Men dere gjør retten om til gift og rettferds frukt til malurt.
13Dere gleder dere over Lo-Debar og sier: ¬«Var det ikke ved egen kraft vi tok Karnajim?»
14Se, nå reiser jeg et folk mot deg, du Israels ætt, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud. De skal undertrykke dere fra Lebo-Hamat ¬til Araba-bekken.