Bible

1 Hør dette ordet, Israels ætt, en klagesang ¬som jeg synger om deg! 2 Hun er falt ¬og reiser seg aldri mer, jomfruen Israel. Hun ligger bortslengt ¬på sin jord, og ingen reiser henne opp. 3 For så sier Herren Gud: Den byen som sender ut ¬tusen mann, får bare hundre igjen, og den som sender ut ¬hundre mann, får ti tilbake – i Israels ætt. 4 Så sier Herren til Israels ætt: Søk meg, så skal dere leve! 5 Søk ikke til Betel, kom ikke til Gilgal, og dra ikke over til Be’er-Sjeba! For folket i Gilgal ¬skal føres bort, Betel skal bli uhyggelig øde. 6 Søk Herren, så skal dere leve! Ellers kommer han som ild ¬over Josefs ætt; den fortærer, og i Betel ¬er det ingen til å slokke. 7 De gjør retten om til malurt og kaster rettferdigheten ¬til jorden. 8 Han som skapte Sjustjernen ¬og Orion, han som gjør stummende ¬mørke til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på havets vann og øser det ut over jorden – Herren er hans navn. 9 Han lar undergang lyne ¬over borger, lar festninger styrte i grus. 10 De hater rettens talsmenn ¬på tinget og avskyr dem som taler sant. 11 Dere tråkker småkårsfolk ned og krever korn i avgift av dem. Derfor skal dere ikke få bo ¬i de hus som dere har bygd ¬av tilhogd stein, og ikke få drikke vinen fra de herlige vingårder ¬dere har plantet. 12 For jeg kjenner ¬de mange overtredelser og de tallrike synder ¬dere har gjort, dere som forfølger ¬uskyldige folk, tar imot bestikkelser og driver fattigfolk bort ¬fra retten. 13 Derfor tier den kloke ¬i denne tid, for det er en ond tid. 14 Søk det gode og ikke det onde, så dere kan få leve! Da skal Herren, Allhærs Gud, være med dere, som dere sier. 15 Hat det onde og elsk det gode, hold retten høyt på tinget! Så vil kanskje Herren, ¬Allhærs Gud, være nådig mot Josefs rest. 16 Derfor sier Herren, Herren, Allhærs Gud: På alle plasser ¬skal lik-klage lyde, i alle gater skal de rope: «Ve!» De skal kalle bonden ¬til sørgehøytid, sende bud på folk ¬som kan gråte og klage. 17 I alle vingårder skal de jamre når jeg skrider fram iblant dere, ¬sier Herren. 18 Ve dere som lengter ¬etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys. 19 Det er som når en mann vil flykte fra løven ¬– og møter en bjørn; og kommer han hjem og støtter hånden til veggen, blir han bitt av en orm. 20 Ja, mørk er Herrens dag, ¬ikke lys, stummende mørk ¬og uten lysskjær. 21 Jeg hater og avskyr de fester ¬dere feirer, de stevner dere holder, ¬byr meg imot. 22 For om dere bærer fram brennoffer eller grødeoffer, så bryr jeg meg ikke om dem. Og måltidsofrene deres med gjøkalvkjøtt vil jeg ikke se. 23 La meg slippe dine støyende ¬sanger, jeg vil ikke høre ¬på ditt harpespill! 24 La retten velle fram som vann, og rettferd lik bekker ¬som aldri blir tørre! 25 Bar dere fram for meg slaktoffer og grødeoffer de førti år i ørkenen, ¬Israels ætt? 26 Og bar dere Sakkut, ¬deres konge, og Kevan, deres guds stjerne, bildene som dere har laget? 27 Jeg fører dere som fanger til landet bortenfor Damaskus, sier Herren – Allhærs Gud ¬er hans navn.