1Til korleiaren. Ein salme av David.
2Fri meg, HERRE, frå vonde menneske, vern meg mot valdsmenn,
3dei som tenkjer ut vonde planar i hjartet og dagleg eggjar til strid.
4Dei gjer tunga kvass som slangen, under leppene har dei ormegift. Sela
5Vakta meg, HERRE, for handa til lovlause, vern meg mot valdsmenn som vil setja krokfot.
6Dei stolte set snarer, attmed stigen spenner dei snorer og nett, dei set feller for meg. Sela
7Eg seier til HERREN: Du er min Gud, HERRE, vend øyret til mitt rop om nåde!
8GUD Herre, min sterke frelsar, du vernar hovudet mitt i kamp.
9HERRE, gjev ikkje dei urettferdige det dei ønskjer, lat ikkje planane deira lukkast! Sela
10Dei som samlar seg rundt meg, lyfter hovudet. Lat uretten dei har på leppene, dyngja dei ned!
11Lat gloande kol regna over dei, lat dei falla i djupe groper så dei ikkje reiser seg meir.
12Lat ikkje vonde tunger bli verande i landet. Lat ulukke jaga valdsmannen og slå han ned.
13Eg veit at HERREN fører sak for hjelpelause og skaper rett for fattige.
14Dei rettferdige prisar ditt namn, dei rettvise får bu hos deg.