1Til korleiaren. Etter «Den åttande». Ein salme av David.
2Frels meg, HERRE! Dei trugne er borte. Det finst ikkje trufaste menneske meir.
3Alle talar løgn med sin neste, dei snakkar med glatte lepper og delt hjarte.
4HERREN skal rydda ut alle glatte lepper, kvar tunge som talar store ord,
5dei som seier: «I tunga ligg vår makt, vi har leppene med oss. Kven er herre over oss?»
6«Dei hjelpelause blir undertrykte, og dei fattige stønnar, difor vil eg reisa meg», seier HERREN. «Eg vil berga den som blir forakta.»
7HERRENS ord er reine ord, sølv lutra i smelteomnen, sju gonger reinsa.
8Du, HERRE, vil vara dei, verna dei mot denne slekt for alltid
9når lovlause er på ferde overalt og det usle får makta mellom folk.