1Alef א [1] Eg er ein mann som har opplevd naud under staven han brukte i sinne.
2Han har ført meg og late meg gå i mørker og ikkje i lys.
3Han har vendt handa mot meg gong på gong, utan stans. Bet ב
4Han har knust knoklane mine, late kjøt og hud tærast bort.
5Han har bygd ein mur mot meg, kringsett meg med gift og motgang.
6På mørke stader lèt han meg bu lik dei som døydde for lenge sidan. Gimel ג
7Han har mura meg inne, eg kjem ikkje ut, han har gjort lenkjene tunge.
8Sjølv når eg skrik og ropar om hjelp, stengjer han bøna mi ute.
9Han har sperra vegen med steinblokker, gjort stigane mine krokete. Dalet ד
10Ein bjørn som ligg på lur, ei løve i bakhald er han mot meg.
11Han har ført meg på villspor, rive meg sund og øydelagt meg.
12Han har spent bogen og stilt meg opp som mål for pila. He ה
13Inn i nyrene har han skote sine piler.
14Eg har vorte til latter for alt mitt folk, dei syng om meg heile dagen.
15Med beiske urter har han metta meg, han har sløkt tørsten min med malurt. Waw ו
16Han har knust tennene mine med grus, trakka meg ned i støvet.
17Du har teke freden frå meg, eg har gløymt kva det gode er.
18Eg sa: Mi ære har gått tapt, eg har inga von til HERREN. Zajin ז
19Tenk på mi naud og heimløyse. Dei er malurt og gift.
20Eg tenkjer på det heile tida, mi sjel er nedtrykt.
21Men éin ting legg eg meg på hjartet, og dette gjev meg von: Het ח
22HERREN er nådig, vi går ikkje til grunne. Hans miskunn tek ikkje slutt,
23ho er ny kvar morgon. Din truskap er stor.
24Eg seier: HERREN er min del, eg set mi von til han. Tet ט
25HERREN er god mot dei som ventar på han og søkjer han.
26Det er godt å vera stille og venta på hjelp frå HERREN.
27Det er godt for ein mann å bera åk medan han er ung. Jod י
28Når det blir lagt på han, skal han sitja einsam og teia,
29leggja munnen i støvet, kanskje er det von.
30Han skal snu kinnet til den som slår, og mettast med spott. Kaf כ
31Herren støyter ingen bort for alle tider.
32Har han late nokon lida, skal han visa miskunn, rik på kjærleik.
33Det er ikkje med lett hjarte han plagar mennesket og lèt det lida. Lamed ל
34Dei kan trakka på alle fangar i landet.
35Dei kan krenkja retten til ein mann for auga på Den høgste.
36Dei kan fordreia saka til eit menneske, men Herren har sett det. Mem מ
37Kven kan tala så det hender om ikkje Herren har bode det?
38Kjem ikkje både vondt og godt frå Den høgstes munn?
39Kvifor klagar den som lever? Kvifor klagar ein mann over si synd? Nun נ
40Lat oss ransaka og prøva våre vegar og venda om til HERREN!
41Lat oss lyfta hjarte og hender til Gud i himmelen!
42Vi har gjort opprør og vore trassige, og du tilgav ikkje. Samek ס
43Du dekte deg med vreide og jaga oss, du drap, du sparte ingen.
44Du dekte deg med skyer, inga bøn rakk fram.
45Du gjorde oss til skrap og skrot mellom folka. Pe פ
46Alle fiendane våre gapar mot oss.
47Det vart gru og grav, krasing og knusing.
48Tårer strøymer frå auget, folket, mi dotter, er knust. Ajin ע
49Auget fløymer over utan stans, det tek ikkje slutt
50før HERREN vender blikket og ser ned frå himmelen.
51Det gjer vondt å sjå kvinnene i byen min. Tsade צ
52Utan grunn har mine fiendar jaga meg som ein fugl.
53Dei dreiv meg ned i brønnen og kasta stein over meg.
54Vatnet stig over hovudet mitt, eg seier: Det er ute med meg. Qof ק
55Eg kallar på ditt namn, HERRE, frå botnen av brønnen.
56Du har høyrt meg, lukk ikkje øyret når eg ropar om lindring!
57Du kom den dagen eg ropa, du sa: Ver ikkje redd! Resj ר
58Du har ført saka mi, Herre, du har løyst ut livet mitt.
59Du har sett kva urett eg lid, HERRE, hjelp meg til min rett!
60Du har sett hemnlysta deira, kva for planar dei har med meg. Sjin ש
61Du har høyrt spotten deira, HERRE, kva for planar dei har mot meg.
62Uvenene mine tiskar og kviskrar om meg dagen lang.
63Sjå dei der dei sit og står, dei syng nidviser om meg. Taw ת
64HERRE, lat dei få som fortent for det dei har gjort.
65Lyft di forbanning over hjartet deira som eit skjold.
66Jag dei i vreide og rydd dei ut under HERRENS himmel.