1Ve dei gjetarane som leier vill og spreier sauene eg har på beite, seier HERREN.
2Difor seier HERREN, Israels Gud, om dei gjetarane som gjeter folket mitt: De har spreidd sauene mine og drive dei bort, de har ikkje teke dykk av dei. No skal eg ta meg av dykk og straffa dykk for det vonde de har gjort, seier HERREN.
3Så skal eg samla resten av sauene mine frå alle dei land eg har drive dei bort til, og føra dei tilbake til deira eigne beitemarker, og der skal dei vera fruktbare og bli mange.
4Då skal eg reisa opp nye gjetarar til å gjeta dei. Dei skal ikkje lenger vera redde, ikkje skjelva, ikkje bli borte, seier HERREN.
5Sjå, dagar skal koma, seier HERREN, då eg skal reisa opp ei rettferdig spire for David. Kongen skal styra med visdom og gjera det som er rett og rettferdig i landet.
6I hans dagar skal Juda bli frelst og Israel bu trygt. Og dette er namnet han skal få: HERREN, vår rettferd.
7Difor, sjå, dagar skal koma, seier HERREN, då dei ikkje lenger skal seia: «Så sant HERREN lever, han som førte israelittane opp frå Egypt»,
8men: «Så sant HERREN lever, han som førte Israels hus og ætt heim frå landet i nord» — og frå alle dei landa eg hadde drive dei bort til, så dei kan få bu på eiga jord.
9Om profetane. Hjartet i mitt indre er brote sund, alle knoklane skjelv. Eg har vorte som ein drukken, ein som vinen har fått makta over, på grunn av HERREN og hans heilage ord.
10Landet er fullt av ekteskapsbrytarar. Landet sørgjer fordi det er forbanna, ørkenbeita tørkar bort. Folk spring etter det som er vondt, og har sin styrke i urett.
11Både profet og prest er ugudelege, endå i huset mitt har eg funne vondskapen deira, seier HERREN.
12Difor skal vegen dei går på, bli glatt. Dei blir støytte ut i mørkret og fell. For eg fører ulukke over dei i rekneskapens år, seier HERREN.
13Hos profetane i Samaria har eg sett fråstøytande ting. Dei profeterte ved Baal og førte Israel, mitt folk, vill.
14Hos profetane i Jerusalem har eg sett grufulle ting. Dei bryt ekteskapet og fer med løgn, dei styrkjer hendene til ugjerningsmenn så ingen vil venda om frå sin vondskap. For meg har dei alle vorte som Sodoma, dei som bur der, har vorte som Gomorra.
15Difor seier HERREN over hærskarane om profetane: Sjå, eg gjev dei malurt å eta og giftig vatn å drikka. For frå profetane i Jerusalem har gudløysa gått ut til heile landet.
16Så seier HERREN over hærskarane: Høyr ikkje på orda til dei profetane som profeterer for dykk! Dei gjer dykk tomme, dei fortel om syn frå eige hjarte og ikkje frå HERRENS munn.
17Dei seier til dei som foraktar meg: «HERREN seier: De skal ha fred», og til alle som følgjer sitt eigenrådige hjarte: «Ikkje noko vondt skal koma over dykk.»
18Men kven har vore med i HERRENS råd og sett og høyrt hans ord? Kven lytta til hans ord og lydde det?
19Sjå, HERRENS storm, hans harme, bryt ut! Stormen kvervlar over hovuda på dei urettferdige.
20HERRENS vreide legg seg ikkje før han har sett i verk og fullført planane i sitt hjarte. I dagar som kjem, skal de forstå fullt ut.
21Eg har ikkje sendt profetane, men dei spring, eg har ikkje tala til dei, men dei profeterer.
22Om dei hadde vore med i mitt råd, kunne dei ha late folket mitt få høyra mine ord og fått dei til å venda om frå sine vonde vegar og gjerningar.
23Er eg ein gud som er nær, seier HERREN, og ikkje ein gud langt borte?
24Kan nokon gøyma seg på hemmelege stader så eg ikkje ser han? seier HERREN. Fyller ikkje eg både himmel og jord? seier HERREN.
25Eg har høyrt kva dei seier, dei profetane som profeterer løgn i mitt namn: «Eg har drøymt, eg har drøymt.»
26Kor lenge har profetane tenkt å profetera løgn, svik frå sitt eige hjarte?
27Med draumane som dei fortel kvarandre, har dei tenkt å få folket mitt til å gløyma mitt namn, slik fedrane deira gløymde mitt namn for Baal.
28Den profeten som har ein draum, skal fortelja draumen, men den som har mitt ord, skal tala mitt ord i sanning. Kva har halmen til felles med kornet? seier HERREN.
29Er ikkje mitt ord lik ein eld, seier HERREN, lik ei sleggje som knuser berg?
30Difor, sjå, eg kjem over profetane, seier HERREN, dei som stel orda mine frå kvarandre.
31Sjå, eg kjem over profetane, seier HERREN, dei som får tunga på glid og forkynner profetord.
32Sjå, eg kjem over dei som profeterer løgndraumar, seier HERREN. Dei fortel dei og fører folket mitt vill med løgner og skryt. Eg har ikkje sendt dei eller gjeve dei noko påbod, og dei er ikkje til noka hjelp for dette folket, seier HERREN.
33Når dette folket eller ein profet eller ein prest spør deg: «Kva er den tunge bodskapen frå HERREN?» skal du svara dei: «Kva den tunge børa er? Det er de, eg skal kasta dykk av!» seier HERREN.
34Om presten, profeten eller folket seier «den tunge bodskapen frå HERREN», då krev eg den mannen og huset hans til rekneskap.
35Slik skal de seia, kvar til sin neste og sin bror: «Kva svarar HERREN?» eller «Kva seier HERREN?»
36Men «den tunge bodskapen frå HERREN» skal de aldri nemna meir, for det ordet blir ei tung bør for den som seier det. Då forvrengjer de ordet frå den levande Gud, HERREN over hærskarane, vår Gud.
37Dette skal du seia til profeten: «Kva svarar HERREN deg?» eller «Kva seier HERREN?»
38Men om de seier «den tunge bodskapen frå HERREN», seier HERREN: De bruker seiemåten «den tunge bodskapen frå HERREN» endå eg har sendt bod og sagt at de ikkje må tala slik.
39Sjå, difor lyfter eg dykk opp og kastar dykk frå meg, både dykk og den byen eg gav dykk og fedrane dykkar.
40Eg legg på dykk evig spott og evig vanære som aldri skal gløymast.