1Ve dei trassige borna! seier HERREN. Dei gjennomfører planar som ikkje er frå meg, og sluttar forbund som ikkje er i mi ånd. Slik legg dei synd til synd.
2Dei dreg ned til Egypt for å søkja vern hos farao og finna livd i skuggen av Egypt, men dei spør ikkje meg om råd.
3Men faraos vern skal bli til skam for dykk, livd i skuggen av Egypt skal bli til vanære.
4For stormennene er i Soan, og sendemennene har nådd fram til Hanes,
5men dei blir alle til skamme hos eit folk som ikkje kan hjelpa dei, som korkje er til hjelp eller nytte, men berre til skam og vanære.
6Bodskap om dyra i Negev. Gjennom eit land med naud og trengsle, løver og løvinner, hoggorm og flygande serafslangar fører dei sin rikdom på eselrygg, sine skattar på kamelpuklar til eit folk som ikkje kan hjelpa.
7Egypt er forgjengeleg, hjelpa er fåfengd. Difor kallar eg landet «Rahab gjord roleg».
8Gå no og skriv dette på ei tavle for dei, skriv det inn i ein bokrull så det for komande dagar kan vera eit vitnemål til evig tid.
9For dette er eit trassig folk, born som lyg, born som ikkje vil lyda HERRENS lov.
10Dei seier til sjåarane: «Ikkje sjå!» og til profetane: «Ikkje kom til oss med syn om det som er rett! Sei oss glatte ord, kom til oss med illusjonar.
11Vik av frå vegen, bøy av frå stigen, lat oss vera i fred for Israels Heilage.»
12Difor seier Israels Heilage: De forkasta dette ordet, sette lit til vald og svik og støtta dykk til slikt.
13Difor blir dykkar skuld lik ein sprekk som utvidar seg i ein høg mur, til muren brått, på ein augneblink, fell saman og blir knust.
14Han blir knust slik eit leirkar blir slege sund og ikkje teke vare på. Blant bitane finst det ikkje eitt skar som kan brukast til å henta glør frå eldstaden eller til å ausa vatn frå brønnen.
15For så seier Herren GUD, Israels Heilage: «Vender de om og held dykk i ro, skal de bli frelste. I stille og tillit skal dykkar styrke vera.» Men de ville ikkje.
16De sa: «Nei, vi rømmer til hest!» Jammen skal de rømma! «Vi rid på raske hestar!» Dei som forfølgjer, er raskare!
17Tusen skal flykta når éin mann trugar, for trugsmål frå fem skal de rømma til det ikkje er anna att av dykk enn ei stong på ein fjelltopp, eit banner på ein haug.
18Og difor lengtar HERREN etter å visa dykk nåde, difor reiser han seg for å visa dykk miskunn. For HERREN er rettens Gud. Sæle er alle som ventar på han!
19Du folk på Sion, du som bur i Jerusalem, gråt ikkje meir! Når du ropar, vil han vera deg nådig. Når han høyrer, vil han svara deg.
20Herren gjev dykk naudbrød og trengselsvatn. Men læraren din skal ikkje lenger løyna seg. Auga dine skal sjå læraren,
21og øyra dine skal høyra dette ordet bak deg: «Dette er vegen, gå på den!» når du vil til høgre eller til venstre.
22Då skal de halda for ureine dei sølvkledde gudebileta du har, og gullplatene på dei støypte bileta. Du skal slengja dei bort som ureine filler. «Skit!» skal du seia.
23Då skal han gje regn til kornet du sår i åkeren, og brød av grøda som åkeren ber, og det skal vera rikeleg og raust. Den dagen skal buskapen din få beita på vide marker.
24Oksane og esla som arbeider på åkeren, får eta surt fôr som blir kasta til dei med skyffel og greip.
25På alle høge fjell og alle store haugar skal det vera bekker og rennande vatn på den store drapsdagen når tårna fell.
26Månen skal lysa som sola, og sollyset skal bli sju gonger så sterkt, lik lyset for sju dagar, den dagen HERREN forbind sitt knuste folk og lækjer såret etter slaga.
27Sjå, HERRENS namn kjem frå det fjerne. Hans vreide er brennande, børa hans tung, leppene fulle av harme, tunga som fortærande eld.
28Pusten hans er lik ei fløymande elv som rekk til halsen. Han legg eit åk av løgn på folkeslaga, eit beksel som fører vill, i munnen på folka.
29Då skal det vera song hos dykk som i ei natt då ein helgar seg til fest, og hjartet skal gleda seg lik ein som kjem med fløytespel til HERRENS fjell, til Israels berg.
30HERREN lèt si veldige røyst lyda og viser sin arm som slår med brennande vreide og fortærande eld, med storm og styrtregn og haglsteinar.
31Ja, Assur blir teken av redsle for HERRENS røyst når han slår med staven.
32Og til kvar omgang HERREN gjev når han svingar sin straffande stokk over han, er det spel av tromme og lyre. I striden svingar han armen sin og fører kampen mot han.
33Ja, ein eldstad er alt laga til, og han er tiltenkt kongen. Bålet er gjort høgt og vidt med eld og ved i mengd. Og som ein svovelstraum skal HERRENS pust setja det i brann.