Ezekiel 30
1 HERRENS ord kom til meg:
2 Menneske, tal profetord og sei: Så seier Herren GUD: Klag og skrik: For ein dag!
3 Dagen er nær, HERRENS dag er nær, ein skytung dag. Tida er inne for folkeslaga.
4 Sverdet kjem over Egypt. Rier av redsle grip Kusj når egyptarar blir drepne, når rikdomane blir tekne frå dei og grunnmurane jamna med jorda.
5 Kusj og Put, Lud og alle ørkenfolka, Kub og menn frå land dei står i pakt med, skal falla for sverd saman med dei.
6 Så seier HERREN: Dei som støttar Egypt, skal falla. Den stolte makta deira skal gå under. Frå Migdol til Syene skal dei falla for sverd, seier Herren GUD.
7 Dei skal leggjast aude mellom øydde land, byane skal liggja mellom ruinbyar.
8 Dei skal kjenna at eg er HERREN når eg set eld på Egypt og alle som hjelper det, blir knuste.
9 Den dagen skal sendebod frå meg dra ut med skip for å skremma det trygge Kusj. Rier av redsle grip dei når dagen kjem for Egypt. For sjå, han kjem!
10 Så seier Herren GUD: Eg gjer ende på rikdomane i Egypt med handa til Nebukadnesar, kongen i Babel.
11 Han og folket hans med han, brutale folkeslag, skal førast dit for å herja landet. Dei skal dra sverd mot Egypt og fylla landet med falne.
12 Eg lèt elvane tørka ut og gjev landet i hendene på vonde. Med handa til framande øydelegg eg landet og alt som fyller det. Eg, HERREN, har tala.
13 Så seier Herren GUD: Eg lèt avgudane gå til grunne og gjer ende på fillegudane i Nof. Det skal ikkje lenger finnast nokon fyrste frå Egypt. Eg spreier redsle i landet.
14 Eg legg Patros audt, set eld på Soan og held dom over No.
15 Eg auser ut min harme over Sin, festningsbyen i Egypt, og øydelegg rikdomane i No.
16 Eg set eld på Egypt, Sin skal vri seg i smerte, No skal stormast og Nof takast midt på lyse dagen.
17 Dei unge mennene i On og Pi-Beset skal falla for sverd, og kvinnene må fara i fangenskap.
18 I Tahpanhes blir dagen mørk når eg bryt herskarstavane i Egypt så den stolte makta tek slutt. Skyer skal dekkja byen, døtrene hennar må fara i fangenskap.
19 Eg held dom over Egypt. Dei skal kjenna at eg er HERREN.
20 Det var i det ellevte året, på den sjuande dagen i den første månaden. HERRENS ord kom til meg:
21 Menneske, eg har brote armen på farao, kongen i Egypt. Sjå, ingen har forbunde han så han kan bli frisk att. Ingen har lagt han i fatle så han blir sterk nok til å gripa sverdet.
22 Difor seier Herren GUD: Sjå, eg kjem mot farao, kongen i Egypt. Eg bryt begge armane hans, både den sterke og den brotne. Eg slår sverdet ut av handa hans.
23 Eg spreier egyptarane mellom folkeslaga og strør dei ut i landa.
24 Eg styrkjer armane til kongen i Babel og gjev han mitt sverd i handa, men armane til farao bryt eg. Med banesår skal han sukka og stønna framfor han.
25 Eg styrkjer armane til kongen i Babel, men armane til farao skal siga. Dei skal kjenna at eg er HERREN når eg legg sverdet mitt i handa på Babel-kongen og han retter det mot Egypt.
26 Eg spreier egyptarane mellom folkeslaga og strør dei ut i landa. Dei skal kjenna at eg er HERREN.