1Framfor alt legg eg dykk på hjartet å bera fram bøn og påkalling, forbøn og takk for alle menneske.
2Be for kongar og alle som er i leiande stillingar, så vi kan leva eit stilt og fredeleg liv med gudsfrykt og vørdnad i alt vi gjer.
3Dette er godt og noko Gud, vår frelsar, gleder seg over,
4han som vil at alle menneske skal bli frelste og læra sanninga å kjenna.
5For Gud er éin, og éin mellommann er det mellom Gud og menneske, mennesket Kristus Jesus,
6han som gav seg sjølv som løysepenge for alle. Det var vitnemålet då tida var komen,
7og for det vart eg sett til herold og apostel. Eg seier sanninga, eg lyg ikkje. Eg er ein lærar for folkeslag i tru og sanning.
8Eg vil at mennene alle stader skal lyfta reine hender når dei held bøn, utan sinne og strid.
9På same måten vil eg at kvinnene skal ha ei fin framferd. Dei skal pynta seg med måte og forstand, ikkje med alle slags flettingar, gullsmykke, perler eller dyre klede,
10men med gode gjerningar, slik det sømer seg for kvinner som vil leva gudfryktig.
11Når ei kvinne tek imot læra, skal ho vera stille og underordna seg i eitt og alt.
12Eg tillèt ikkje ei kvinne å undervisa eller bestemma over mannen; ho skal vera stille.
13For Adam vart skapt først, og så Eva.
14Og det var ikkje Adam som lét seg lokka. Men kvinna lét seg lokka og braut bodet.
15Men ho skal bli frelst gjennom barnefødselen — berre dei viser forstand og held fast på tru, kjærleik og helging.