1Ta til dere den som er uten styrke i troen, men ikke til resonneringers atskillelser.
2Én, virkelig, tror til å spise alt, og den som er uten styrke spiser hagevekster.
3Den som spiser, forakt ikke den som ikke spiser; og den som ikke spiser, døm ikke den som spiser; for gud tok ham til seg.
4Hvem er du som dømmer en annens hustjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal bli gjort å stå; for gud er i stand til å la ham stå.
5Én, virkelig, dømmer dag mot dag, og en annen dømmer enhver dag. La enhver bli fullstendig overbevist i sin egen forstand.
6Den som tenker på dagen, tenker på den for herren; og den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på den for herren. Den som spiser, spiser for herren, for han gir takk til gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for herren, og gir takk til gud.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8For både hvis vi lever, lever vi for herren; óg hvis dør, dør vi for herren. Derfor både hvis vi lever, óg hvis vi dør, er vi herrens.
9For med hensyn til dette både døde Salvede og stod opp og gjenopplivet, for at han skulle være herre over både døde og levende.
10Og hvorfor dømmer du broren din? Eller hvorfor forakter du broren din? For vi skal alle fremstilles for den Salvedes dommersete.
11For det har blitt skrevet, Så sant jeg lever, sier herren; at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne til gud.
12Så skal da enhver av oss gi regnskap om seg selv til gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre; men døm heller dette, å ikke legge en anstøtstein for broren eller et anstøt.
14Jeg vet og er overbevist i herren Jesus, at ingenting er alminnelig på grunn av seg selv; bortsett fra for den som tilregner noe å være alminnelig, for ham er det alminnelig;
15og hvis broren din blir bedrøvet på grunn av mat, vandrer du ikke lenger i henhold til kjærlighet. Ikke fullstendig ødelegg med maten din ham for hvem Salvede døde.
16La da ikke deres gode bli blasfemert;
17for guds kongerike er ikke mat og drikke, men rettferdighet og fred og glede i hellig ånd;
18for den som i disse ting er slave til den Salvede er tilfredsstillende for gud, og godkjent av menneskene.
19La oss da derfor forfølge fredens ting, og oppbygningens ting mot hverandre.
20Bryt ikke ned guds gjerning på grunn av mat. Alle ting, virkelig, er rene, men det er ondt for det menneske som spiser gjennom anstøt.
21Det er vakkert ikke å spise kjøtt, eller å drikke vin, eller å gjøre noe ved hvilket broren din anstøtes eller føres til fall eller er uten styrke.
22Har du tro? Ha den for deg selv framfor gud; velsignet er den som ikke dømmer seg selv i det som han godkjenner.
23Og den som atskiller, hvis han spiser, har blitt fordømt, fordi det ikke er av tro; og alt som ikke er av tro, er synd.