1Enhver sjel skal underordne seg de overordnede makter. For det er ingen makt hvis ikke fra gud, og de makter som er, er fastsatt av gud.
2Så at den som fastsetter seg imot maktene, står imot guds anordning; og de som står imot, skal motta en dom til seg selv.
3For førerne er ikke en frykt for de gode gjerningene, men for de onde. Og vil du ikke frykte makten? Gjør det gode, og du skal ha ros ved den samme;
4for den er en guds tjener til deg til det gode. Og hvis du gjør det onde, frykt; for den bærer ikke sverdet forgjeves; for den er en guds tjener, en hevner til vrede til ham som gjør det onde.
5Derfor er det en nødvendighet å underordne seg, ikke bare på grunn av vreden, men også på grunn av samvittigheten.
6For på grunn av dette fullender dere også skatter; for de er guds tjenere, som holder ut i nettopp dette.
7Gi derfor til alle det dere skylder; skatten, til den dere skylder skatten; tollen, til den dere skylder tollen; frykten, til den dere skylder frykten; prisen til den dere skylder prisen.
8Skyld ingen noe, bortsett fra å elske hverandre; for den som elsker den andre, har fullført lov.
9For dette, Ikke begå ekteskapsbrudd, ikke myrd, ikke stjel, ikke vær et falskt vitne, ikke begjær, og hvis det er noen annen befaling, oppsummeres det i dette ordet, i dette, Elsk din nabo som deg selv.
10Kjærligheten gjør ikke ondt mot naboen; derfor er kjærligheten lovens fylde.
11Og gjør dette, da vi kjenner tiden, at det er allerede timen for oss å vekkes opp av søvn; for nå er vår redning nærmere, enn da vi trodde.
12Natten er gått frem, og dagen har nærmet seg. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger, og ikle oss lysets våpen.
13La oss vandre anstendig, som om dagen, ikke i fyllefest og beruselse, ikke i løsaktighet og tøylesløshet, ikke i krangel og misunnelse;
14men ikle dere herren Jesus Salvede, og gjør ikke omtanke for kjødets begjær.