Bible

1 Jeg sier da, Gud støtet vel ikke bort folket sitt? La det ikke skje; for jeg også er en Israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamins (sønn av den høyre hånd / sønn av god lykke) stamme. 2 Gud støtet ikke bort folket sitt, som han kjente på forhånd. Eller vet dere ikke hva skriften sier i Elias (min gud er YHWH)? Hvordan han går i forbønn til gud mot Israel, mens han sier, 3 Herre, forutsierne dine drepte de, og offeraltrene dine gravde de ned; og jeg ble værende igjen alene, og de søker sjelen min. 4 Men hva sier svaret til ham? Jeg etterlot til meg selv sju tusen menn som ikke bøyde et kne for Baal (herre). 5 Så da også i den nåværende tid har det blitt en levning i henhold til nådens utvelgelse. 6 Og hvis av nåde, ikke lenger av gjerninger; ellers blir ikke lenger nåden nåde. Og hvis av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning. 7 Hva da? Hva Israel søker etter, oppnådde det ikke, og utvelgelsen oppnådde, og de resterende ble forsteinet, 8 slik det har blitt skrevet, Gud gav dem en sløvhets ånd, øyer til å ikke se, og ører til å ikke høre, inntil den dag i dag. 9 Og David sier, La bordet deres bli til en felle, og til en ødeleggelse, og til et anstøt, og til en gjengjeld for dem; 10 la øynene deres formørkes til å ikke se, og la ryggen deres være bøyd sammen gjennom alt. 11 Jeg sier da, De har vel ikke snublet for at de skulle falle? La det ikke skje; men ved deres overtredelse er redningen til nasjonene, for å gjøre dem nidkjære. 12 Og hvis overtredelsen deres er en rikdom for verden, og tapet deres en rikdom for nasjoner, hvor mye mere fylden deres? 13 For jeg taler til dere, til nasjonene; i så mye som jeg virkelig er nasjoners utsending, herliggjør jeg tjenesten min, 14 hvis jeg på noen måte kan gjøre dem av mitt kjød nidkjære, og redde noen av dem. 15 For hvis forkastningen deres er en forlikelse for verden, hva er mottakelsen, hvis ikke liv ut av døde? 16 Og hvis førstegrøden er hellig, er også blandingen; og hvis roten er hellig, er også grenene. 17 Og hvis noen av grenene ble avbrutt, og du som er et vilt oliventre ble innpodet blant dem, og ble en meddeltaker av roten og av oliventreets fedme, 18 ros deg ikke mot grenene; og hvis du roser deg mot, du bærer ikke roten, men roten deg. 19 Du vil da si, Grenene ble avbrutt, for at jeg skulle innpodes. 20 Godt!; ved vantro ble de avbrutt, og du har stått ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt; 21 for hvis gud ikke skånte de naturlige grenene, for at han ikke heller ikke skal skåne deg. 22 Se da guds mildhet og skarphet; over dem, virkelig, som falt, skarphet; og over deg, mildhet, hvis du forblir i mildheten; ellers skal også du kuttes av. 23 Og de også, hvis de ikke forblir i vantroen, skal de bli innpodet; for gud er mektig til å innpode de igjen. 24 For hvis du ble kuttet av fra det ville oliventreet i henhold til natur, og mot natur ble innpodet i et kultivert oliventre, hvor mye mere skal disse som i henhold til natur bli innpodet i sitt eget oliventre? 25 For jeg vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, om dette mysteriet, for at dere ikke skal være betenksomme i dere selv, at hardhet hadde skjedd for en del til Israel inntil nasjonenes fylde skulle gå inn; 26 og på den måten skal hele Israel bli reddet, slik det har blitt skrevet, Den som redder skal komme ut fra Sion, og han skal snu bort utilbedelse fra Jakob; 27 og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort syndene deres. 28 Virkelig, i henhold til det gode budskapet, er de fiender på grunn av dere; og i henhold til utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene. 29 For guds nådegaver og kall er uten anger. 30 For akkurat som også dere tidligere var ulydige mot gud, og nå fikk medlidenhet i disses ulydighet; 31 på den måten var også disse nå ulydige, for at de også kan få medlidenhet i deres medlidenhet. 32 For gud stengte sammen dem alle i ulydighet, for at han kunne ha medlidenhet med dem alle. 33 O! dyp av guds rikdom og visdom og kunnskap. Hvor uransakelige dommene hans, og usporlige veiene hans. 34 For hvem kjente herrens forstand? Eller hvem ble hans rådgiver? 35 Eller hvem gav først til ham, og det skal gjengjeldes til ham? 36 Fordi av ham og gjennom ham og til ham er alle tingene; til ham er herligheten til eonene. Amen.