Romans 10
1 Brødre, mitt hjertets velbehag, virkelig, og begjæring til gud for Israel er med hensyn til redning.
2 For jeg gir dem vitnesbyrd at de har nidkjærhet for gud, men ikke i henhold til kjennskap.
3 For idet de ikke forstår guds rettferdighet, og idet de søker å stille frem sin egen rettferdighet, underordnet de seg ikke guds rettferdighet.
4 For Salvede er en ende på lov til rettferdighet for enhver som tror.
5 For Moses skriver om rettferdigheten som er av loven, At det mennesket som gjør disse tingene skal leve ved dem.
6 Og rettferdigheten av tro taler så, Si ikke i hjertet ditt, Hvem skal gå opp til himmelen? Det er, for å bringe Salvede ned;
7 eller, Hvem skal gå ned til avgrunnen? Det er, for å bringe Salvede opp fra døde.
8 Men hva sier den? Ordet er nær deg, i munnen din og i hjertet ditt. Det er, troens ord som vi proklamerer;
9 fordi hvis du bekjenner herren Jesus med munnen din, og tror med hjertet ditt at gud vekte ham opp fra døde, skal du reddes;
10 for med hjertet tror man til rettferdighet. Og med munnen bekjenner man til redning.
11 For skriften sier, Enhver som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
12 For det er ingen forskjell på Jøde og Hellener; for den samme herre over alle er rik til alle som påkaller ham.
13 For enhver som enn skal påkalle herrens navn, skal reddes.
14 Hvordan da skal de påkalle på ham som de ikke trodde? Og hvordan skal de tro på ham som de ikke hørte? Og hvordan skal de høre foruten en som proklamerer?
15 Og hvordan skal de proklamere, hvis ikke de blir utsendt? Slik det er blitt skrevet, Hvor vakre føttene til dem som forkynner godt budskap om fred, til dem som forkynner godt budskap om de gode ting.
16 Men ikke alle adlød det gode budskapet; for Jesaja sier, Herre, hvem trodde budskapet vårt?
17 Altså troen er av et budskap, og budskapet gjennom guds ord.
18 Men jeg sier, Hørte de ikke? Så da i det minste, lyden deres gikk ut til hele jorden, og ordene deres til den bebodde verdens ytterste ender.
19 Men jeg sier, Forstod ikke Israel? Først sier Moses, Jeg skal gjøre dere nidkjære ved en ikke-nasjon, ved en uforstandig nasjon skal jeg gjøre dere rasende.
20 Og Jesaja våger seg til og sier, Jeg ble funnet av dem som ikke søker meg, jeg ble synlig for dem som ikke spør etter meg.
21 Og til Israel sier han, Hele dagen utstrakk jeg hendene mine til et folk som er ulydig og som sier imot.