Matthew 21— NO2011BM

¹Og da de nærmet seg mot Jerusalem og kom til Betfage (hus av umoden fikener) mot oliventrærnes berg, da utsendte Jesus to disipler,

²og sa til dem, Gå til den landsbyen like framfor dere, og straks skal dere finne et esel bundet, og en fole med det; da dere har løst, led til meg.

³Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si, At herren har behov for dem; og straks vil han utsende dem.

⁴Og hele dette skjedde for at det som var sagt gjennom forutsieren skulle fullføres, som sier,

⁵Si til Sions (et uttørket sted) datter, Se!, kongen din kommer til deg, ydmyk og satt føtter på et esel og en fole, en esel (under åk) –sønn.

⁶Og da disiplene hadde gått, og hadde gjort slik Jesus påbydde dem,

⁷ledet de eselet og folen, og de påla klesplaggene sine over dem, og han satte seg på den.

⁸Og den veldig store flokken spredde deres egne klesplagg på veien, og andre hugde grener fra trærne og spredde på veien.

⁹Og flokkene som gikk foran og som fulgte skrek, og sa, Hosianna! (redd nå) Davids sønn; velsignet er han som kommer i herrens navn; Hosianna! i det høyeste.

¹⁰Og da han hadde gått inn i Jerusalem, ble hele byen ristet, og sier, Hvem er dette?

¹¹Og flokken sa, Dette er forutsieren Jesus, fra Nasaret i Galilea.

¹²Og Jesus gikk inn i guds tempel og utkastet alle de som solgte og kjøpte i tempelet, og pengevekslernes bord veltet han, og setene til dem som solgte duene.

¹³Og sier til dem, Det har blitt skrevet, Huset mitt skal kalles et bønne-hus; men dere gjorde det til en røver-hule.

¹⁴Og blinde og haltende kom nær til ham i tempelet, og han helbredet dem.

¹⁵Og da yppersteprestene og de skriftlærde hadde sett det underfulle som han gjorde, og guttene som skrek i tempelet og sa, Hosianna! Davids sønn, ble de sinte,

¹⁶og sa til ham, Hører du hva disse sier? Og Jesus sier til dem, Ja, leste dere aldri, at ut av spedbarns og diendes munn fullstendig fullførte du lovsang?

¹⁷Og da han hadde etterlatt dem, gikk han ut utenfor byen, til Betania (hus av avtaler / hus av elendighet) og overnattet der.

¹⁸Og ved daggry, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten,

¹⁹og da han hadde sett ett fikentre på veien, kom han til det, og fant ingenting på det bortsett fra bare blad; og han sier til det, Ikke lenger i eonen skal det bli frukt på deg. Og fikentreet visnet straks.

²⁰Og da disiplene hadde sett, undret de seg, og sa, Hvordan visnet fikentreet straks?

²¹Og da Jesus svarte, sa han til dem, Amen sier jeg dere, hvis dere har tro, og ikke atskiller, skal dere ikke bare gjøre det med fikentreet, men også om dere sa til dette berget, Løft deg opp og bli kastet i sjøen, skal det skje;

²²og alt hva enn dere måtte spørre om i bønnen, når dere tror, skal dere motta.

²³Og da han var kommet til tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldre nær til ham mens han lærte bort, og sa, Med hvilken makt gjør du dette? Og hvem gav denne makten til deg?

²⁴Og da Jesus svarte, sa han til dem, Jeg vil spørre dere jeg også om én sak, hvis dere sier meg den, skal også jeg si til dere med hvilken makt jeg gjør dette.

²⁵Johannes' dåp, hvorfra var den? Fra himmel, eller fra mennesker? Og de resonnerte ved seg selv, og sa, Hvis vi sier, Fra himmel, vil han si til oss, Hvorfor trodde dere da ikke ham?

²⁶Men hvis vi sier, Fra mennesker, frykter vi flokken; for alle holder Johannes som en forutsier.

²⁷Og da de svarte Jesus, sa de, Vi vet ikke. Han sa til dem også han, Heller ikke jeg sier dere med hvilken makt jeg gjør dette.

²⁸Men hva mener dere? Et menneske hadde to barn, og da han var kommet nær til den første, sa han, Barn, trekk deg tilbake, arbeid i dag i vingården min.

²⁹Og da han svarte, sa han, Jeg vil ikke; men til slutt, da han hadde angret, gikk han bort.

³⁰Og da han var kommet nær til den andre, sa han på samme måte. Og da han svarte, sa han, Jeg, herre; og han gikk ikke bort.

³¹Hvem av de to gjorde farens vilje? De sier til ham, Den første. Jesus sier til dem; Amen sier jeg dere, at tollerne og horene går foran dere inn i guds kongerike.

³²For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, og dere trodde ham ikke, men tollerne og horene trodde ham; og dere, da dere hadde sett, angret ikke til slutt til å tro ham.

³³Hør en annen lignelse. Der var et visst menneske, en husholder, som plantet en vingård, og la et gjerde omkring den, og gravde en vinpresse i den, og bygde et tårn, og leiet den ut til jordarbeidere, og dro borte fra sitt eget folk.

³⁴Og da fruktenes tid nærmet seg, utsendte han slavene sine til jordarbeiderne for å motta fruktene hans.

³⁵Og da jordbrukerne hadde tatt slavene hans, virkelig, en slo de, og en drepte de, og en kastet de steiner på.

³⁶Igjen utsendte han andre slaver, flere enn de første, og de gjorde med dem på samme måten.

³⁷Men til slutt utsendte han sønnen sin til dem, og sa, De vil akte seg for sønnen min.

³⁸Men da jordarbeiderne så sønnen, sa de blant seg selv, Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, og holde fast på arven hans.

³⁹Og da de hadde tatt ham, utkastet de ham utenfor vingården og drepte ham.

⁴⁰Derfor, når vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med disse landarbeiderne?

⁴¹De sier til ham, Onde, ondt skal han fullstendig ødelegge dem, og vingården skal han leie ut til andre jordarbeidere, som vil gi ham fruktene i tidene deres.

⁴²Jesus sier til dem, Leste dere aldri i skriftene, En stein som byggerne ikke godkjente, denne er blitt til et hjørnes hode; dette skjedde ved herren, og det er underfullt i øynene våre.?

⁴³På grunn av dette sier jeg dere, at guds kongerike skal løftes opp fra dere, og skal gis til en nasjon som gjør fruktene dens.

⁴⁴Og den som faller på denne steinen skal knuses; men på den enn den faller, skal den finmale ham.

⁴⁵Og da yppersteprestene og fariseerne hadde hørt lignelsene hans, visste de at han taler om dem.

⁴⁶Og da de søkte å gripe ham, fryktet de flokkene, fordi de holdt ham som en forutsier.