1For himlenes kongerike er likt et menneske, en husholder, som gikk ut sammen med daggry for å leie arbeidere til vingården sin.
2Og da han var enig med arbeiderne om en denar for dagen, utsendte han dem til vingården sin.
3Og da han hadde gått ut omkring den tredje time, så han andre som sto på markedsplassen uten gjerning;
4og til dem sa han, Trekk dere også dere tilbake til vingården, og hva enn er rettferdig vil jeg gi dere.
5Og de gikk bort. Igjen da han hadde gått ut omkring den sjette og niende time, gjorde han på samme måte.
6Og omkring den ellevte time, da han hadde gått ut, fant han andre som sto uten gjerning, og han sier til dem, Hvorfor står dere her hele dagen uten gjerning?
7De sier til ham, Fordi ingen leide oss. Han sier til dem, Trekk dere også dere tilbake til vingården, og hva enn er rettferdig skal dere motta.
8Og da det var blitt kveld sier vingårdens herre til forvalteren sin, kall på arbeiderne, og gi dem lønnen, da du har begynt fra de siste inntil de første.
9Og da de omkring den ellevte time var kommet, mottok de en denar hver.
10Men da de første var kommet, tenkte de at de skulle motta mere; og de mottok også de hver en denar.
11Og da de hadde mottatt, knurret de mot husholderen,
12og sa, At disse siste gjorde én time, og du gjorde dem lik med oss, som har båret dagens tyngde og brennende hete.
13Men da han svarte, sa han til én av dem, Venn, jeg gjør ikke urettferdighet mot deg; var du slett ikke enig med meg om en denar?
14Løft opp ditt eget og trekk deg tilbake. Jeg vil gi til denne siste som også til deg.
15Eller er det ikke lovlig for meg å gjøre det jeg vil med mitt? Om øyet ditt er ondskapsfullt fordi jeg er god?
16På den måten skal de siste være først, og de første sist; for mange er kalt, men få utvalgt.
17Og da Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene privat på veien, og sa til dem,
18Se!, vi går opp til Jerusalem, og menneske-sønnen skal overgis til yppersteprestene og skriftlærde, og de skal fordømme ham til død,
19og de skal overgi ham til nasjonene til det å spotte og å piske og å korsfeste; og på den tredje dag skal han stå opp.
20Da kom moren til Sebedeus-sønnene nær til ham med sønnene sine, tilbad og spurte noe ved ham.
21Og han sa til henne, Hva vil du? Hun sier til ham, Si at disse to sønnene mine skal sette seg ned, én på din høyre og én på venstre i kongeriket ditt.
22Men da Jesus svarte, sa han, Dere vet ikke hva dere spør. Er dere i stand til å drikke drikkekaret som jeg er i ferd med å drikke, og å døpes med dåpen som jeg døpes? De sier til ham, Vi er i stand.
23Og han sier til dem, Virkelig, mitt drikkekar skal dere drikke, og dåpen som jeg døpes med skal dere døpes; men det å sette seg ned på min høyre og min venstre er ikke mitt å gi, men det er for dem som det er forberedt av faren min.
24Og da de ti hadde hørt, ble de sinte angående de to brødrene.
25Men da Jesus hadde tilkalt dem, sa han, Dere vet at nasjonenes førere har herredømme over dem, og de store har fullstendig makt over dem,
26men på den måten skal det ikke være blant dere; men hvem enn som vil være stor blant dere, han være deres tjener;
27og hvem enn som vil være først blant dere, han være deres slave;
28akkurat som menneske-sønnen ikke kom for å tjenes, men å tjene og å gi sjelen sin til en løsepenge for mange.
29Og da de dro ut fra Jeriko (sted av duft), fulgte en stor flokk ham.
30Og se!, to blinde som satt ved veien, da de hadde hørt at Jesus går forbi, skrek de, og sa, Ha medlidenhet med oss, herre, Davids sønn.
31Men flokken irettesatte dem for at de skulle være stille. Men de skrek enda mer, og sa, Ha medlidenhet med oss, herre, Davids sønn.
32Og da Jesus sto, kalte han på dem, og sa, Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
33De sier til ham, At våre øyne må åpnes.
34Og da Jesus hadde medfølelse, berørte han øynene deres; og straks så øynene deres opp, og de fulgte ham.