Matthew 13— NO2011BM

¹På denne dagen, da Jesus hadde gått ut fra huset, satt han ved sjøen;

²og store flokker var brakt sammen til ham, så at han satt når han hadde gått i skipet, og hele flokken stod på stranden.

³Og han talte mange ting til dem i lignelser, og sa, Se!, såeren gikk ut for å så.

⁴og blant såingen hans, falt noe ved veien og fuglene kom og spiste det opp.

⁵Andre falt på steingrunnene, hvor de ikke hadde mye jord, og straks spirte det på grunn av at det ikke hadde dyp jord;

⁶og da solen hadde gått opp, brente det, og på grunn av at det ikke hadde rot, visnet det.

⁷Andre falt på torner, og tornene gikk opp og kvalte dem.

⁸Andre falt på den vakre jorden, og gav frukt, noe hundre, noe seksti, noe tretti.

⁹Den som har ører å høre med han høre.

¹⁰Og da disiplene var kommet nær, sa de til ham, Hvorfor taler du i lignelser til dem?

¹¹Og da han svarte, sa han til dem, Fordi dere er det gitt å kjenne himlenes kongerikes mysterium, men til dem er det ikke gitt.

¹²For hvem som helst som har, ham skal det gis, og han skal ha overflod; men hvem som helst som ikke har, også det han har skal løftes opp fra ham.

¹³På grunn av dette taler jeg til dem i lignelser, fordi når de ser, ser de ikke, og når de hører, hører de ikke, heller ikke forstår de.

¹⁴Og på dem blir Jesajas forutsigelse fylt opp, som sier, Med hørsel skal dere høre, og ikke i det hele tatt forstå; og når dere ser skal dere se, og ikke i det hele tatt se.

¹⁵For dette folkets hjerte er blitt gjort tykt, og med ørene hørte de tungt, og øynene deres lukket de for at de ikke skulle se med øynene, og høre med ørene, og forstå med hjertet, og vende om og jeg kunne helbrede dem.

¹⁶Men velsignet er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører.

¹⁷For amen sier jeg dere, at mange forutsiere og rettferdige begjærte å se det som dere ser, og de så det ikke; og å høre det som dere hører, og hørte det ikke.

¹⁸Hør derfor dere lignelsen om såeren;

¹⁹Enhver som hører ordet om kongeriket og som ikke forstår, da kommer den ondskapsfulle og griper det sådde i hans hjerte; dette er han som ble sådd ved veien.

²⁰Det som ble sådd på steingrunnene, dette er han som hører ordet og straks mottar det med glede;

²¹men han har ikke rot i seg, men er midlertidig; når det blir trengsel eller forfølgelser på grunn av ordet, støtes han straks.

²²Det som ble sådd blant tornene, dette er han som hører ordet, og denne eonens bekymring og rikdommens bedrag kveler fullstendig ordet, og det blir uten frukt.

²³Det som ble sådd på den vakre jorden, dette er han som hører ordet og forstår; som virkelig er fruktbar, og denne gjør virkelig hundre, denne seksti, denne tretti.

²⁴En annen lignelse la han frem for dem, og sa, Himlenes kongerike er blitt sammenliknet et menneske som sådde vakker sæd på marken sin;

²⁵Men mens menneskene sov, kom fienden hans og sådde svimling midt blant kornet, og gikk bort.

²⁶Men da gresset brakte fram, og gjorde frukt, da viste også svimlingen seg.

²⁷Og da husholderens slaver var kommet, sa de til ham, Sådde du slett ikke vakker sæd på marken din? Hvorfra har det da svimlingen?

²⁸Han svarte dem, Et menneske, en fiende gjorde dette. Slavene sa til ham, Vil du da, da vi har gått bort, at vi skulle sanke dem?

²⁹Men han sa, Nei; for at dere ikke, når dere sanker svimlingen, skulle rykke opp kornet med rot sammen med dem.

³⁰Tillat begge å vokse sammen inntil høsten; og i høstens tid vil jeg si til høstarbeiderne, Sank først svimlingen, og bind dem i bunter for å brenne dem ned; men bring sammen kornet i oppbevaringsstedet mitt.

³¹En annen lignelse la han frem for dem, og sa, Himlenes kongerike er likt et senneps-korn, som, da et menneske hadde tatt det, sådde han det på marken sin;

³²det som virkelig er mindre enn alle sædene, men når det er vokst er det større enn hagevekstene, og blir et tre, så at himmelens fugler kommer og slår leir i dets grener.

³³En annen lignelse sa han dem, Himlenes kongerike er likt en surdeig, som, da en kvinne hadde tatt den, gjemte hun den i tre mål (ca. 13 liter) mel, inntil det hele var gjennomsyret.

³⁴Alt dette talte Jesus i lignelser til flokkene, og foruten lignelser talte han ikke til dem;

³⁵for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsieren, som sier, Jeg vil åpne munnen min i lignelser; jeg vil uttale det skjulte fra verdens grunnleggelse.

³⁶Da han forlot flokkene, kom Jesus til huset; og disiplene hans kom nær til ham, og sa, Forklar for oss lignelsen om markens svimling.

³⁷Men han svarte og sa til dem, Den som sår den vakre sæd er menneske-sønnen;

³⁸marken er verden; den vakre sæden, disse er kongerikets sønner; svimlingen er den ondskapsfulles sønner;

³⁹fienden som sådde dem er anklageren; høsten er eonens fullstendige fullførelse; høstarbeiderne er budbringere.

⁴⁰Derfor, akkurat som svimlingen sankes, og brennes ned i ild, på den måten skal det være ved denne eonens fullstendige fullførelse.

⁴¹Menneske-sønnen skal utsende budbringerne sine, og de skal sanke ut av kongeriket hans alle anstøtene og de som gjør lovløsheten,

⁴²og de skal kaste dem til ild-ovnen; der skal det være gråt og tennenes gnissel.

⁴³Da skal de rettferdige utstråle som solen i sin fars kongerike. Den som har ører å høre med, han høre.

⁴⁴Igjen er himlenes kongerike lik en skatt skjult i marken, som et menneske fant, skjulte, og fra gleden over det, trekker han seg tilbake og selger alt, så mye som han har, og kjøper denne marken.

⁴⁵Igjen er himlenes kongerike likt et menneske, en handelsmann, som søker gode perler;

⁴⁶som da han hadde funnet én meget verdifull perle, da han hadde gått bort, har han solgt alt, så mye som han hadde, og kjøpte den.

⁴⁷Igjen er himlenes kongerike likt et nett kastet i sjøen, og som brakte sammen av alle sorter;

⁴⁸som da den var fullført, da den hadde blitt dratt opp på stranden, og da de hadde satt seg ned, sanket de de vakre i skåler, og de råtne kastet de utenfor.

⁴⁹På den måten skal det være ved eonens fullstendige fullførelse; budbringerne skal gå ut, og skille de ondskapsfulle ut fra de rettferdige,

⁵⁰og de skal kaste dem i ild-ovnen; der skal det være gråt og tennenes gnissel.

⁵¹Jesus sier til dem, Forstod dere alle disse ting? De sier til ham, Ja, herre.

⁵²Og han sa til dem, På grunn av dette, enhver skriftlærd gjort til disippel til himlenes kongerike er likt et menneske, en husholder, som bringer ut av skatten sin nytt og gammelt.

⁵³Og det skjedde, da Jesus fullendte disse lignelsene, dro han derfra;

⁵⁴og kom til sitt fedreland, lærte dem i synagogen deres, så at de ble forbauset og sa, Hvorfra har denne, denne visdommen og kraftige gjerningene?

⁵⁵Er ikke dette tømmermannens sønn? Er slett ikke moren hans kalt Maria, og brødrene hans Jakob og Joses (opphøyet) og Simon og Judas?

⁵⁶Og søstrene hans, er slett ikke alle iblant oss? Hvorfra har da denne alle disse ting?

⁵⁷Og de ble støtt av ham. Men Jesus sa til dem, En forutsier er ikke uten pris bortsett fra i sitt fedreland og i sitt hus.

⁵⁸Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro.