1Og det var påsken og de usyrede dager etter to dager; og yppersteprestene og de skriftlærde søkte hvordan, da de hadde grepet ham med svik, kunne drepe ham;
2og de sa, Ikke i høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr av folket.
3Og idet han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, idet han lå ned, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke av parfymert olje av meget kostbar ekte nardus; og da hun hadde knust alabastkrukken fullstendig, helte hun ned på hodet hans.
4Og noen var sinte iblant dem selv, og sier, Til hva har denne fullstendige ødeleggelsen av den parfymerte olje skjedd?
5For denne var i stand til å bli solgt for over tre hundre denarer, og blitt gitt til de fattige; og de påbydde henne strengt.
6Og Jesus sa, Forlat henne; hvorfor plager dere henne? Hun gjorde en vakker gjerning til meg.
7For de fattige har dere alltid blant dere selv, og når dere skulle ønske er dere i stand til å gjøre godt for dem; men meg har dere ikke alltid.
8Hva hun hadde, gjorde hun; hun tok på forhånd til å salve min kropp til begravelsen.
9Amen sier jeg dere, hvor enn dette gode budskap blir proklamert i hele verden, skal også det denne gjorde bli talt til hennes minne.
10Og Judas Iskariot, én av de tolv, gikk bort til yppersteprestene, for at han skulle overgi ham, til dem.
11Og da de hadde hørt, gledet de seg, og lovet å gi ham sølv; og han søkte hvordan han beleilig kunne overgi ham.
12Og den første dagen av de usyrede, da de ofret påsken, sier disiplene hans til ham, Hvor vil du, idet vi hadde gått bort, skulle forberede for at du kunne spise påsken?
13Og han utsendte to av disiplene sine, og sa til dem, Trekk dere tilbake til byen; og et menneske skal møte dere som bærer en krukke med vann; følg ham,
14og hvor enn han skulle gå inn, si til husholderen, At læreren sier, Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påsken med disiplene mine?
15Og han skal vise dere et stort forberedt rom oppe som har blitt ferdig utstyrt. Forbered der for oss.
16Og disiplene hans gikk ut, og kom inn i byen, og fant det slik han sa til dem, og de forberedte påsken.
17Og idet kveld hadde kommet, kom han med de tolv;
18og idet de la seg tilbake og spiste, sa Jesus, Amen sier jeg dere, at én av dere skal overgi meg, en som spiser med meg.
19Og de begynte å bli bedrøvet, og å si til ham, én etter én, Det er vel ikke meg? Og en annen, Det er vel ikke meg?
20Og idet han svarte dem, sa han til dem, Én av de tolv, som dypper med meg i fatet.
21Virkelig, sønnen av mennesket trekker seg tilbake, slik det har blitt skrevet om ham; men ve det mennesket gjennom hvem sønnen av mennesket blir overgitt; det var vakkert for ham hvis det mennesket ikke ble født.
22Og idet de spiste, idet Jesus hadde tatt et brød, da han hadde velsignet, brøt han, og gav dem, og sa, Motta, spis; dette er kroppen min.
23Og idet han hadde tatt drikkekaret, da han hadde takket, gav han til dem; og de drakk alle av den;
24og han sa til dem, Dette er blodet mitt, det av den nye pakt, som blir utøst for mange.
25Amen sier jeg dere, at ikke lenger ikke i det hele tatt skulle jeg drikke av frukten av vinranken, inntil den dagen når jeg skulle drikke den ny i guds kongerike.
26Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til berget av Oliventrærne.
27Og Jesus sa til dem, At alle skal bli støtt av meg i denne natten; fordi det har blitt skrevet, Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredd ut.
28Men etter at jeg det å bli vekket opp, skal jeg gå foran dere til Galilea.
29Og Peter sa til ham, Også hvis alle skal bli støtet, likevel ikke jeg.
30Og Jesus sa til ham, Amen sier jeg deg, at i dag i denne natt, før enn en hane kaller to ganger, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger.
31Men han sa ved mere overflod, Hvis jeg skulle måtte dø med deg, skal jeg ikke i det hele tatt fullstendig fornekte deg. Og på å samme måte sa også alle.
32Og de kom til et område hvilket ved navnet Getsemane (en oljepresse); og han sier til disiplene sine, Sitt ned her, mens jeg ber.
33Og han tar Peter og Jakob og Johannes med seg. Og han begynte å bli forbauset og å bli nedtrykt.
34Og han sier til dem, Overmåte bedrøvet er sjelen min inntil død; Bli her og våk.
35Og idet han hadde gått litt forover, falt han til jorden, og bad for at, hvis det er mulig, timen skulle gå bort fra ham.
36Og han sa, Abba, far, alle ting er mulig for deg; Bær vekk dette drikkekaret fra meg; men ikke hva jeg vil, men hva du vil.
37Og han kom og fant dem sovende; og sa til Peter, Simon, sover du? Maktet du ikke å våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skulle gå inn i prøvelse. Virkelig, ånden er villig, men kjødet er uten styrke.
39Og idet han igjen gikk bort, bad han det samme ord, idet han hadde talt.
40Og da han hadde vendt tilbake, fant han dem igjen sovende; for øynene deres var blitt nedtynget, og de visste ikke hva de skulle svare.
41Og han kommer den tredje gang, og sier til dem, Sov det resterende og hvil dere. Det har fått; timen kom; se!, sønnen av mennesket blir overgitt til hendene av de syndige.
42Bli vekt opp, vi kan bringe; se!, han som overgir meg har nærmet seg.
43Og straks idet han fremdeles talte, kom Judas, som var én av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldre.
44Og han som overgav ham hadde gitt et tegn til dem, idet han sa, Hvem enn som jeg skulle kysse, ham er det; Grip ham, og led ham bort sikkert.
45Og idet han hadde kommet, straks idet han hadde kommet nær til ham, sa han, Rabbi, rabbi, og han kysset ham lidenskapelig.
46Og de la hendene sine på ham, og grep ham.
47Og én viss av de som stod ved siden av, da han hadde dratt sverdet, slo han slaven til ypperstepresten og tok bort hans øre.
48Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Gikk dere ut som mot en røver med sverd og stokker for å ta meg?
49Daglig var jeg iblant dere i tempelet idet jeg lærte bort, og dere grep ikke meg; men for at skriftene skulle bli fullført.
50Og idet de hadde forlatt ham, flyktet alle.
51Og én viss ung mann fulgte ham, som et fint lintøy har blitt kastet omkring over hans nakne kropp; og de unge mennene grep ham;
52men idet han hadde etterlatt det fine lintøyet, flyktet han naken fra dem.
53Og de ledet bort Jesus til ypperstepresten; og alle yppersteprestene og de eldre og de skriftlærde kommer sammen til ham.
54Og Peter fulgte ham fra langt borte inntil innenfor inn i gårdsplassen til ypperstepresten; og satt sammen med de underordnede, og varmet seg ved lyset.
55Og yppersteprestene og hele synedriet søkte vitnesbyrd mot Jesus, til å drepe ham; og de fant ikke.
56For mange var falske vitner mot ham, og vitnesbyrdene var ikke like.
57Og idet noen hadde stått opp, var de falske vitner mot ham, idet de sa,
58At vi hørte ham idet han sa, At jeg skal bryte ned dette tempelet, det håndlagde, og gjennom tre dager skal jeg bygge et annet ikke håndlaget.
59Og heller ikke på den måten var vitnesbyrdene deres like.
60Og idet ypperstepresten hadde stått opp i midten, spurte han Jesus, idet han sa, Svarer du ikke noe? Hva vitner disse mot deg?
61Og han var stille, og svarte ingenting. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham, Er du den salvede, sønnen av den velsignede?
62Og Jesus sa, Jeg er. Og dere skal se sønnen av mennesket idet han sitter ved høyre side av kraften, og kommer med skyene av himmelen.
63Og da ypperstepresten hadde revet i stykker kjortlene sine, sa han, Hva mer behov har vi for vitner?
64Dere hørte blasfemien; hva viser seg for dere? Og de alle fordømte ham til å være skyldig av død.
65Og noen begynte å spytte på ham, og å dekke omkring ansiktet hans, og å slå ham med knyttet neve, og å si til ham, Forutsi; og de underordnede slo ham med klask.
66Og idet Peter var i gårdsplassen nede, kommer én av tjenestejentene til ypperstepresten,
67og idet hun hadde sett Peter idet han varmet seg, da hun hadde sett på ham, sa hun, Også du var med Nasareeren, Jesus.
68Og han fornektet idet han sa, Jeg har ikke kjent ham heller ikke vet jeg hva du sier.
69Og idet tjenestejenten hadde sett ham igjen, begynte hun å si til dem som har stått ved siden av, At denne er av dem.
70Og igjen fornektet han. Og etter litt igjen, sa de som har stått ved siden av til Peter, I sannhet er du av dem; for du er også en Galileer, og talen din likner.
71Og han begynte å forbanne og sverge, At jeg kjenner ikke dette mennesket hvem dere taler om.
72Og en hane kalte ved andre gang. Og Peter ble påmint ordet som Jesus talte til ham, At før en hane kaller to ganger, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger; og idet han hadde tenkt på det, gråt han.