Bible

1 Og idet han drar ut av tempelet sier én av disiplene hans til ham, Lærer, se!, hva slags steiner og hva slags oppbygninger. 2 Og idet Jesus svarte, sa han til ham, Ser du disse store oppbygningene? Ikke i det hele tatt skal stein på stein bli forlatt som ikke i det hele tatt skal bli brutt ned. 3 Og idet han satt på berget av Oliventrærne like overfor tempelet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i henhold til privat, 4 Si oss til hvilken tid disse ting skal bli? Og hva er tegnet når alle disse ting er i ferd med å bli fullstendig fullført? 5 Og idet Jesus svarte dem, begynte han å si, Se til for at ikke noen skulle føre dere ville. 6 For mange skal komme i navnet mitt, idet de sier, At jeg er; og mange skal de føre vill. 7 Og når dere hører om kriger og rykter om kriger, ikke bli urolige; for det må skje; men enden er ikke enda. 8 For nasjon skal bli vekt opp mot nasjon og kongerike mot kongerike; og det skal bli jordskjelv på steder, og hungersnød og opprør. Disse ting er begynnelser av veer. 9 Men se til dere selv. For de skal overgi dere til synedrier og til synagoger; dere skal bli slått, og dere skal bli stilt frem for guvernører og konger på grunn av meg, til et vitnesbyrd for dem; 10 og til alle nasjoner må det gode budskapet først bli proklamert. 11 Og når de bringer dere idet de overgir dere, ikke vær bekymret på forhånd for hva dere skulle tale, heller ikke tenk over det; men hva enn som skulle bli gitt dere i den timen, tal det; for det er ikke dere som taler, men ånden den hellige. 12 Og bror skal overgi bror til død, og far barn; og barn skal bli reist opp mot foreldre, og de skal drepe dem; 13 og dere skal bli hatet av alle på grunn av navnet mitt; og den som skulle holde ut til en ende, denne skal bli reddet. 14 Men når dere skulle se avskyen av ødeleggelsen, den som ble sagt av forutsieren Daniel, har stått hvor den ikke bør; den som leser han forstå; da, de i Judea, flykt til bergene; 15 og han på hustaket, la ham ikke gå ned til huset, heller ikke gå inn for å løfte opp noe ut av huset sitt; 16 og han som er på markområdet, la ham ikke vende om til de ting bak for å løfte opp klesplagget sitt. 17 Og ve til dem som har i mage og de som dier i de dagene. 18 Og be for at ikke flukten deres skulle bli om vinter. 19 For de dagene skal bli trengsel, slik som ikke har vært sådan fra en begynnelse av en skapelse som gud skapte, inntil det nåværende, og ikke i det hele tatt kan bli. 20 Og hvis ikke herren forkortet dagene, ble jo intet kjød reddet; men på grunn av de utvalgte som han utvalgte, forkortet han dagene. 21 Og da, hvis noen skulle si til dere, Se!, her er den salvede, eller se!, der, skal dere ikke tro. 22 For det skal bli vekket opp falske salvede og falske forutsiere, og de skal gi tegn og under, med henblikk på å føre vill hvis mulig også de utvalgte. 23 Og dere, se til; se!, jeg har forutsagt alle ting til dere. 24 Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi glansen sin, 25 og himmelens stjerner skal falle bort, og de kreftene i himlene skal bli rystet. 26 Og da skal de se sønnen av mennesket komme i skyene med mye kraft og herlighet; 27 og da skal han utsende budbringerne sine, og samle sine utvalgte fra de fire vinder, fra jordens ytterste inntil himmelens ytterste. 28 Og lær lignelsen fra fikentreet; når dens grener allerede blir myk, og bladene skulle springe ut, vet dere at sommeren er nær; 29 på den måten dere også, når dere skulle se disse ting skje, vet dere at det er nært, ved dører. 30 Amen sier jeg dere, at ikke i det hele tatt skulle denne generasjon gå bort, inntil alle disse ting skulle skje. 31 Himmelen og jorden skal gå bort; men ordene mine skal ikke i det hele tatt gå bort. 32 Og angående den dagen og timen har ingen visst, heller ikke budbringerne, de i en himmel, heller ikke sønnen, bortsett fra faderen. 33 Se til, våk og be; for dere har ikke visst til hvilken tid tiden er. 34 Som et menneske som er borte fra sitt eget folk idet han hadde forlatt huset sitt, og gitt makten til slavene sine, og gjerningen sin til enhver, og han befalte dørvokteren at han skulle våke. 35 Våk derfor; for dere har ikke visst til hvilken tid herren av huset kommer, ved kveld, eller ved midnatt, eller ved hanegal, eller ved daggry; 36 for at ikke, idet han hadde kommet plutselig, skulle finne dere idet dere sover. 37 Og hva jeg sier til dere, sier jeg til alle, Våk.