1Og idet han drar ut av tempelet sier én av disiplene hans til ham, Lærer, se!, hva slags steiner og hva slags oppbygninger.
2Og idet Jesus svarte, sa han til ham, Ser du disse store oppbygningene? Ikke i det hele tatt skal stein på stein bli forlatt som ikke i det hele tatt skal bli brutt ned.
3Og idet han satt på berget av Oliventrærne like overfor tempelet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i henhold til privat,
4Si oss til hvilken tid disse ting skal bli? Og hva er tegnet når alle disse ting er i ferd med å bli fullstendig fullført?
5Og idet Jesus svarte dem, begynte han å si, Se til for at ikke noen skulle føre dere ville.
6For mange skal komme i navnet mitt, idet de sier, At jeg er; og mange skal de føre vill.
7Og når dere hører om kriger og rykter om kriger, ikke bli urolige; for det må skje; men enden er ikke enda.
8For nasjon skal bli vekt opp mot nasjon og kongerike mot kongerike; og det skal bli jordskjelv på steder, og hungersnød og opprør. Disse ting er begynnelser av veer.
9Men se til dere selv. For de skal overgi dere til synedrier og til synagoger; dere skal bli slått, og dere skal bli stilt frem for guvernører og konger på grunn av meg, til et vitnesbyrd for dem;
10og til alle nasjoner må det gode budskapet først bli proklamert.
11Og når de bringer dere idet de overgir dere, ikke vær bekymret på forhånd for hva dere skulle tale, heller ikke tenk over det; men hva enn som skulle bli gitt dere i den timen, tal det; for det er ikke dere som taler, men ånden den hellige.
12Og bror skal overgi bror til død, og far barn; og barn skal bli reist opp mot foreldre, og de skal drepe dem;
13og dere skal bli hatet av alle på grunn av navnet mitt; og den som skulle holde ut til en ende, denne skal bli reddet.
14Men når dere skulle se avskyen av ødeleggelsen, den som ble sagt av forutsieren Daniel, har stått hvor den ikke bør; den som leser han forstå; da, de i Judea, flykt til bergene;
15og han på hustaket, la ham ikke gå ned til huset, heller ikke gå inn for å løfte opp noe ut av huset sitt;
16og han som er på markområdet, la ham ikke vende om til de ting bak for å løfte opp klesplagget sitt.
17Og ve til dem som har i mage og de som dier i de dagene.
18Og be for at ikke flukten deres skulle bli om vinter.
19For de dagene skal bli trengsel, slik som ikke har vært sådan fra en begynnelse av en skapelse som gud skapte, inntil det nåværende, og ikke i det hele tatt kan bli.
20Og hvis ikke herren forkortet dagene, ble jo intet kjød reddet; men på grunn av de utvalgte som han utvalgte, forkortet han dagene.
21Og da, hvis noen skulle si til dere, Se!, her er den salvede, eller se!, der, skal dere ikke tro.
22For det skal bli vekket opp falske salvede og falske forutsiere, og de skal gi tegn og under, med henblikk på å føre vill hvis mulig også de utvalgte.
23Og dere, se til; se!, jeg har forutsagt alle ting til dere.
24Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi glansen sin,
25og himmelens stjerner skal falle bort, og de kreftene i himlene skal bli rystet.
26Og da skal de se sønnen av mennesket komme i skyene med mye kraft og herlighet;
27og da skal han utsende budbringerne sine, og samle sine utvalgte fra de fire vinder, fra jordens ytterste inntil himmelens ytterste.
28Og lær lignelsen fra fikentreet; når dens grener allerede blir myk, og bladene skulle springe ut, vet dere at sommeren er nær;
29på den måten dere også, når dere skulle se disse ting skje, vet dere at det er nært, ved dører.
30Amen sier jeg dere, at ikke i det hele tatt skulle denne generasjon gå bort, inntil alle disse ting skulle skje.
31Himmelen og jorden skal gå bort; men ordene mine skal ikke i det hele tatt gå bort.
32Og angående den dagen og timen har ingen visst, heller ikke budbringerne, de i en himmel, heller ikke sønnen, bortsett fra faderen.
33Se til, våk og be; for dere har ikke visst til hvilken tid tiden er.
34Som et menneske som er borte fra sitt eget folk idet han hadde forlatt huset sitt, og gitt makten til slavene sine, og gjerningen sin til enhver, og han befalte dørvokteren at han skulle våke.
35Våk derfor; for dere har ikke visst til hvilken tid herren av huset kommer, ved kveld, eller ved midnatt, eller ved hanegal, eller ved daggry;
36for at ikke, idet han hadde kommet plutselig, skulle finne dere idet dere sover.
37Og hva jeg sier til dere, sier jeg til alle, Våk.