Bible

1 Og på den første av sabbatene, kom de dyp morgengry til graven, idet de bar hvilke aromaer de forberedte, og noen med dem. 2 Og de fant steinen som har blitt rullet bort fra graven, 3 og da de hadde gått inn, fant de ikke herren Jesus' kropp. 4 Og det skjedde i det de ble i villrede om dette, og se!, to menn kom over dem i kledninger som lynte. 5 Og da de hadde blitt fryktsomme og idet de bøyde ansiktet til jorden, sa de til dem, Hvorfor søker dere den som lever blant de døde? 6 Han er ikke her, men vektes opp; minnes hvordan han talte til dere, idet han fremdeles var i Galilea, 7 idet han sa, At menneske-sønnen må overgis til syndige menneskers hender, og korsfestes, og å stå opp på den tredje dag. 8 Og de mintes ordene hans; 9 og da de hadde vendt tilbake fra graven, fortalte de alle disse ting til de elleve og alle de resterende. 10 Det var Magdalena Maria og Johanna og Jakobs Maria og de resterende med dem, som sa disse ting til utsendingene. 11 Og ordene deres viste seg framfor dem liksom sludder, og de var vantro mot dem. 12 Og da Peter hadde stått opp, løp han til graven, og da han hadde lent seg over, ser han linbandasjene som ligger alene; og han gikk bort til sitt eget, idet han undret seg over det som hadde skjedd. 13 Og se!, To av dem gikk på den dagen til en landsby som var seksti stadier (en stadion er 185 m) fra Jerusalem, hvilken ved navn Emmaus; 14 og de samtalte med hverandre om alle disse ting som har hendt. 15 Og det skjedde i det de samtalte og diskuterte, at Jesus selv, da han hadde kommet nær, gikk sammen med dem; 16 og øynene deres ble holdt så de ikke skulle gjenkjenne ham. 17 Og han sa til dem, Hva er disse ordene som dere drøfter med hverandre idet dere går, og dere er med mørkt ansikt? 18 Og da den ene svarte, hvilken ved navn Kleopas (av en berømt far), sa han til ham, Er du alene som bor som utlending i Jerusalem, og ikke vet de ting som skjer i den i disse dagene? 19 Og han sa til dem, Hva slags ting? Og de sa til ham, De ting om nasareeren Jesus, som ble en mann, en forutsier, mektig i gjerning og ord framfor gud og hele folket; 20 óg hvordan yppersteprestene og førerne våre overgav ham til døds-dom, og korsfestet ham; 21 og vi håpet at han er den som er i ferd med å løse ut Israel. Men så allikevel med alle disse ting, i dag bringer denne tredje dag fra hvilket disse ting skjedde. 22 Men også visse kvinner fra oss gjorde oss ute av oss selv, da de hadde vært grytidlig ved graven; 23 og da de ikke hadde funnet kroppen hans, kom de, idet de også sa at de har sett et syn av budbringere, som sier at han lever. 24 Og visse av de med oss gikk bort til graven, og fant det også på den måten slik kvinnene sa, og ham så de ikke. 25 Og han sa til dem, O! uforstandige og sene i hjertene til å tro alt som forutsierne talte; 26 måtte slett ikke den salvede lide disse ting, og å gå inn til herligheten sin? 27 Og da han hadde begynt fra Moses og fra alle forutsierne, tolket han for dem i alle skriftene de ting om seg selv. 28 Og de kom nær til landsbyen hvor de gikk, og han lot som om han skulle gå lenger. 29 Og de nødet ham, idet de sa, Bli med oss, fordi det er mot kveld, og dagen har bøyd seg. Og han gikk inn for å bli med dem. 30 Og det skjedde i det han la seg ned med dem, da han hadde mottatt brødet, velsignet han, og da han hadde brutt, overgav han til dem. 31 Og øynene deres ble åpnet og de gjenkjente ham; og han ble usynlig for dem. 32 Og de sa til hverandre, Brente slett ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss? 33 Og da de hadde stått opp den samme timen, vendte de tilbake til Jerusalem, og fant de elleve, som hadde blitt samlet sammen, og de med dem, 34 idet de sa, At herren ble vekket opp, virkelig, og ble sett av Simon. 35 Og de kunngjorde de ting på veien, og hvordan han ble kjent for dem i brødets bryting. 36 Og idet de talte disse ting, sto Jesus selv i deres midte og sier til dem, Fred til dere. 37 Og da de hadde blitt skremt og ble fryktsomme, mente de at de så en ånd. 38 Og han sa til dem, Hvorfor har dere blitt opprørt? Og hvorfor går resonneringer opp i hjertene deres? 39 Se hendene mine og føttene mine, at det er meg, meg selv. Ta på meg og se; fordi en ånd har ikke kjød og bein, slik dere ser som jeg har. 40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene. 41 Og idet de fremdeles var vantro fra gleden og undret seg, sa han til dem, Har dere noe spiselig her? 42 Og de overgav til ham en del av en stekt fisk og fra en honningkake. 43 Og da han hadde mottatt, spiste han framfor dem. 44 Og han sa til dem, Dette er ordene mine som jeg talte til dere, idet jeg fremdeles var med dere, at alle de ting må fullføres som har blitt skrevet i Moses' lov og forutsiere og salmer om meg. 45 Da åpnet han deres forstand til å forstå skriftene; 46 og sa til dem, Så har det blitt skrevet, og så måtte den salvede lide og stå opp fra døde den tredje dag, 47 og omvendelse og synders forlatelse forkynnes i navnet hans til alle nasjonene, idet det begynnes fra Jerusalem. 48 Og dere, dere er vitner om disse ting. 49 Og se!, jeg utsender min fars løfte over dere; og dere, sitt ned i byen Jerusalem inntil dere blir ikledd kraft fra en høyde. 50 Og han førte dem ut utenfor inntil Betania, og da han hadde hevet hendene sine, velsignet han dem. 51 Og det skjedde i det han velsignet dem, at han kom lengre bort fra dem og førtes opp til himmelen. 52 Og da de hadde tilbedt ham, vendte de tilbake til Jerusalem med stor glede; 53 og var gjennom alt i tempelet idet de lovsang og velsignet gud. Amen.