1Og på den første av sabbatene, kom de dyp morgengry til graven, idet de bar hvilke aromaer de forberedte, og noen med dem.
2Og de fant steinen som har blitt rullet bort fra graven,
3og da de hadde gått inn, fant de ikke herren Jesus' kropp.
4Og det skjedde i det de ble i villrede om dette, og se!, to menn kom over dem i kledninger som lynte.
5Og da de hadde blitt fryktsomme og idet de bøyde ansiktet til jorden, sa de til dem, Hvorfor søker dere den som lever blant de døde?
6Han er ikke her, men vektes opp; minnes hvordan han talte til dere, idet han fremdeles var i Galilea,
7idet han sa, At menneske-sønnen må overgis til syndige menneskers hender, og korsfestes, og å stå opp på den tredje dag.
8Og de mintes ordene hans;
9og da de hadde vendt tilbake fra graven, fortalte de alle disse ting til de elleve og alle de resterende.
10Det var Magdalena Maria og Johanna og Jakobs Maria og de resterende med dem, som sa disse ting til utsendingene.
11Og ordene deres viste seg framfor dem liksom sludder, og de var vantro mot dem.
12Og da Peter hadde stått opp, løp han til graven, og da han hadde lent seg over, ser han linbandasjene som ligger alene; og han gikk bort til sitt eget, idet han undret seg over det som hadde skjedd.
13Og se!, To av dem gikk på den dagen til en landsby som var seksti stadier (en stadion er 185 m) fra Jerusalem, hvilken ved navn Emmaus;
14og de samtalte med hverandre om alle disse ting som har hendt.
15Og det skjedde i det de samtalte og diskuterte, at Jesus selv, da han hadde kommet nær, gikk sammen med dem;
16og øynene deres ble holdt så de ikke skulle gjenkjenne ham.
17Og han sa til dem, Hva er disse ordene som dere drøfter med hverandre idet dere går, og dere er med mørkt ansikt?
18Og da den ene svarte, hvilken ved navn Kleopas (av en berømt far), sa han til ham, Er du alene som bor som utlending i Jerusalem, og ikke vet de ting som skjer i den i disse dagene?
19Og han sa til dem, Hva slags ting? Og de sa til ham, De ting om nasareeren Jesus, som ble en mann, en forutsier, mektig i gjerning og ord framfor gud og hele folket;
20óg hvordan yppersteprestene og førerne våre overgav ham til døds-dom, og korsfestet ham;
21og vi håpet at han er den som er i ferd med å løse ut Israel. Men så allikevel med alle disse ting, i dag bringer denne tredje dag fra hvilket disse ting skjedde.
22Men også visse kvinner fra oss gjorde oss ute av oss selv, da de hadde vært grytidlig ved graven;
23og da de ikke hadde funnet kroppen hans, kom de, idet de også sa at de har sett et syn av budbringere, som sier at han lever.
24Og visse av de med oss gikk bort til graven, og fant det også på den måten slik kvinnene sa, og ham så de ikke.
25Og han sa til dem, O! uforstandige og sene i hjertene til å tro alt som forutsierne talte;
26måtte slett ikke den salvede lide disse ting, og å gå inn til herligheten sin?
27Og da han hadde begynt fra Moses og fra alle forutsierne, tolket han for dem i alle skriftene de ting om seg selv.
28Og de kom nær til landsbyen hvor de gikk, og han lot som om han skulle gå lenger.
29Og de nødet ham, idet de sa, Bli med oss, fordi det er mot kveld, og dagen har bøyd seg. Og han gikk inn for å bli med dem.
30Og det skjedde i det han la seg ned med dem, da han hadde mottatt brødet, velsignet han, og da han hadde brutt, overgav han til dem.
31Og øynene deres ble åpnet og de gjenkjente ham; og han ble usynlig for dem.
32Og de sa til hverandre, Brente slett ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss?
33Og da de hadde stått opp den samme timen, vendte de tilbake til Jerusalem, og fant de elleve, som hadde blitt samlet sammen, og de med dem,
34idet de sa, At herren ble vekket opp, virkelig, og ble sett av Simon.
35Og de kunngjorde de ting på veien, og hvordan han ble kjent for dem i brødets bryting.
36Og idet de talte disse ting, sto Jesus selv i deres midte og sier til dem, Fred til dere.
37Og da de hadde blitt skremt og ble fryktsomme, mente de at de så en ånd.
38Og han sa til dem, Hvorfor har dere blitt opprørt? Og hvorfor går resonneringer opp i hjertene deres?
39Se hendene mine og føttene mine, at det er meg, meg selv. Ta på meg og se; fordi en ånd har ikke kjød og bein, slik dere ser som jeg har.
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41Og idet de fremdeles var vantro fra gleden og undret seg, sa han til dem, Har dere noe spiselig her?
42Og de overgav til ham en del av en stekt fisk og fra en honningkake.
43Og da han hadde mottatt, spiste han framfor dem.
44Og han sa til dem, Dette er ordene mine som jeg talte til dere, idet jeg fremdeles var med dere, at alle de ting må fullføres som har blitt skrevet i Moses' lov og forutsiere og salmer om meg.
45Da åpnet han deres forstand til å forstå skriftene;
46og sa til dem, Så har det blitt skrevet, og så måtte den salvede lide og stå opp fra døde den tredje dag,
47og omvendelse og synders forlatelse forkynnes i navnet hans til alle nasjonene, idet det begynnes fra Jerusalem.
48Og dere, dere er vitner om disse ting.
49Og se!, jeg utsender min fars løfte over dere; og dere, sitt ned i byen Jerusalem inntil dere blir ikledd kraft fra en høyde.
50Og han førte dem ut utenfor inntil Betania, og da han hadde hevet hendene sine, velsignet han dem.
51Og det skjedde i det han velsignet dem, at han kom lengre bort fra dem og førtes opp til himmelen.
52Og da de hadde tilbedt ham, vendte de tilbake til Jerusalem med stor glede;
53og var gjennom alt i tempelet idet de lovsang og velsignet gud. Amen.