Luke 22
1 Og de usyrede brøds høytid, som kalles påske, nærmet seg;
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne myrde ham; for de fryktet folket.
3 Og satan gikk inn i Judas, som påkaltes Iskariot, som var iblant tallet av de tolv;
4 og da han hadde gått bort; talte han sammen med yppersteprestene og hærførerne, hvordan han kunne overgi ham til dem.
5 Og de gledet seg, og ble enige om å gi ham sølv;
6 og han bekjente, og søkte en anledning til å overgi ham til dem uten flokk.
7 Og de usyrede-brøds dag kom, i hvilken påsk-lammet måtte ofres.
8 Og han utsendte Peter og Johannes, da han hadde sagt, Da dere har gått, forbered påsken for oss, slik at vi kan spise.
9 Og de sa til ham, Hvor vil du vi skal forberede?
10 Og han sa til dem, Se!, da dere har gått inn i byen, skal dere møte et menneske som bærer en vann-krukke; følg ham til huset hvor han går inn;
11 og dere skal si til husets husholder, Læreren sier til deg, Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påske med disiplene mine?
12 Og han skal vise dere et stort rom oppe som har blitt ferdig utstyrt; forbered der.
13 Og da de hadde gått bort, fant de det slik han hadde sagt dem; og de forberedte påsken.
14 Og da timen kom, falt han tilbake, og de tolv utsendingene med ham.
15 Og han sa til dem, Med begjær begjærte jeg å spise denne påsken med dere før jeg lider;
16 for jeg sier dere, at jeg skal ikke lenger, ikke i det hele tatt, spise av det inntil, mens det skulle fullføres i guds kongerike.
17 Og da han hadde tatt imot et drikkekar, da han hadde gitt takk, sa han, Ta dette, og fordel det til dere selv;
18 for jeg sier dere, at jeg skal ikke i det hele tatt drikke av vinrankens frukt inntil guds kongerike skal komme.
19 Og da han hadde mottatt et brød, da han hadde gitt takk, brøt han, og gav dem, idet han sier, Dette er kroppen min, som er blitt gitt for dere; gjør dette til min påminnelse.
20 På samme måte også drikkekaret, etter de hadde spist middag, idet han sier, Dette drikkekaret er den nye pakt i blodet mitt, det som blir utøst for dere.
21 Ikke desto mindre, se!, hånden til ham som overgir meg er med meg på bordet;
22 og, virkelig, menneske-sønnen går i henhold til det som har blitt fastsatt; ikke desto mindre, ve dette mennesket gjennom hvem han overgis.
23 Og de begynte å diskutere iblant dem selv, hvem av dem det da kunne være som var i ferd med å gjøre dette.
24 Og det skjedde også en stridekjærhet blant dem, hvem av dem det menes å være større.
25 Og han sa til dem, Nasjonenes konger er herre over dem, og de som har makt over dem kalles velgjørere.
26 Men dere skal ikke være så; men den større blant dere, la ham være som den yngre; og den som er leder, som den som tjener.
27 For hvem er større, den som legger seg tilbake eller den som tjener? Slett ikke den som legger seg tilbake? Og jeg, jeg er i deres midte som den som tjener.
28 Og dere, dere er de som har forblitt med meg i prøvelsene mine;
29 og jeg forordner til dere, slik faren min forordnet til meg, et kongerike,
30 slik at dere kan spise og drikke ved bordet mitt i kongeriket mitt, og sitte ned på troner, idet dere dømmer Israels tolv stammer.
31 Og herren sa, Simon, Simon, se!, satan spurte etter dere, for å sikte dere som kornet;
32 og jeg bad inntrengende angående deg, for at ikke troen din skal utelates; og du, når du en gang har vendt om, etabler brødrene dine.
33 Og han sa til ham, Herre, med deg er jeg forberedt til å gå både til fengsel og til død.
34 Og han sa, Jeg sier deg, Peter, ikke i det hele tatt skal en hane gi lyd i dag før enn du skal tre ganger fullstendig fornekte at du har kjent meg.
35 Og han sa til dem, Da jeg utsendte dere uten pung og veske og sandaler, dere kom vel ikke til kort i noe? Og de sa, Ingenting.
36 Da sa han til dem, Men nå, den som har en pung, la ham løft den opp, på liknende måte også en veske; og den som ikke har, la ham selge klesplagget sitt, og kjøpe et sverd;
37 for jeg sier dere, at fremdeles må det som har blitt skrevet fullendes i meg, det, Og med lovløse ble han tilregnet; for også de ting angående meg har en ende.
38 Og de sa, Herre, se!, her er to sverd. Og han sa til dem, Det er tilstrekkelig.
39 Og da han hadde gått ut, gikk han i henhold til vanen til olivenenes berg; og disiplene hans fulgte også ham.
40 Og da han hadde kommet til stedet, sa han til dem, Be om å ikke gå inn i prøvelse.
41 Og han ble dratt bort fra dem omkring et stein-kast, og da han hadde falt på knærne, bad han,
42 idet han sa, Far, hvis du vil, bær vekk dette drikkekaret fra meg; ikke desto mindre, la ikke viljen min skje, men din.
43 Og en budbringer fra himmel som styrket ham ble sett av ham.
44 Og da han hadde vært i kamp, bad han mer ivrig. Og svetten hans ble liksom blod-dråper som falt ned på jorden.
45 Og da han hadde stått opp fra bønnen, da han hadde kommet til disiplene sine, fant han dem sovende av bedrøvelsen,
46 og han sa til dem, Hvorfor sover dere? Da dere har stått opp, be for at dere ikke skal gå inn i prøvelse.
47 Og idet han fremdeles taler, se!, en flokk, og han som kalles Judas, én av de tolv, gikk foran dem, og han kom nær Jesus for å kysse ham.
48 Og Jesus sa til ham, Judas, overgir du menneske-sønnen med et kyss?
49 Og da de omkring ham hadde sett det som skulle skje, sa de til ham, Herre, om vi skal slå med et sverd?
50 Og én viss av dem slo yppersteprestens slave, og tok bort hans øre, det høyre.
51 Og da Jesus svarte, sa han, Tillat inntil dette. Og da han hadde berørt øret hans, helbredet han ham.
52 Og Jesus sa til dem som hadde kommet til ham, yppersteprester og tempelets vaktledere og eldre, Har dere gått ut som til en røver med sverd og stokker?
53 Idet jeg daglig var blant dere i tempelet, utstrakk dere ikke hendene mot meg. Men dette er deres time, og mørkets makt.
54 Og da de hadde tatt ham, ledet de ham og brakte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte fra langt borte.
55 Og da de hadde tent en ild midt på gårdsplassen, og da de hadde satt seg sammen, satt Peter midt blant dem.
56 Og da en viss tjenestejente hadde sett ham idet han satt mot lyset, og da hun hadde stirret på ham, sa hun, Også denne var med ham.
57 Og han fornektet ham idet han sa, Kvinne, jeg har ikke kjent ham.
58 Og etter litt, da en annen hadde sett ham, sa han, Også du er av dem. Og Peter sa, Menneske, jeg er ikke.
59 Og da det hadde kommet omkring én time lengre bort, bekreftet tillitsfullt en viss annen, idet han sa, I sannhet, også denne var med ham; for også han er en galileer.
60 Og Peter sa, Menneske, jeg har ikke visst hva du sier. Og straks, idet han fremdeles taler, gav hanen lyd;
61 og da herren hadde snudd seg, så han på Peter; og Peter mintes på herrens ord, hvordan han sa til ham, At før en hane skulle gi lyd, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger.
62 Og da Peter hadde gått ut utenfor, gråt han bittert.
63 Og mennene som holdt Jesus sammen, spottet ham, idet de slo ham;
64 og da de hadde dekket omkring ham, slo de hans ansikt, og spurte ham, idet de sa, Forutsi, hvem er det som slo deg?
65 Og mange andre ting sa de til ham idet de blasfemerte.
66 Og da det ble dag, ble folkets eldreråd bringt sammen, yppersteprester også, og skriftlærde, og de brakte ham opp til sitt eget synedrion, idet de sa,
67 Hvis du er den salvede, si det til oss. Og han sa til dem, Hvis jeg skulle si det til dere, skulle dere ikke i det hele tatt tro det;
68 og hvis jeg også spør, skal dere ikke i det hele tatt svare meg, eller fraløse meg.
69 Fra nå av skal menneske-sønnen sitte ved guds krafts høyre.
70 Og de alle sa, Er du da guds sønn? Og han sa til dem, Dere sier det, fordi jeg er.
71 Og de sa, Hva behov har vi, fremdeles, for vitnesbyrd? For vi hørte det selv fra munnen hans.