Luke 22— NO2011BM

¹Og de usyrede brøds høytid, som kalles påske, nærmet seg;

²og yppersteprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne myrde ham; for de fryktet folket.

³Og satan gikk inn i Judas, som påkaltes Iskariot, som var iblant tallet av de tolv;

⁴og da han hadde gått bort; talte han sammen med yppersteprestene og hærførerne, hvordan han kunne overgi ham til dem.

⁵Og de gledet seg, og ble enige om å gi ham sølv;

⁶og han bekjente, og søkte en anledning til å overgi ham til dem uten flokk.

⁷Og de usyrede-brøds dag kom, i hvilken påsk-lammet måtte ofres.

⁸Og han utsendte Peter og Johannes, da han hadde sagt, Da dere har gått, forbered påsken for oss, slik at vi kan spise.

⁹Og de sa til ham, Hvor vil du vi skal forberede?

¹⁰Og han sa til dem, Se!, da dere har gått inn i byen, skal dere møte et menneske som bærer en vann-krukke; følg ham til huset hvor han går inn;

¹¹og dere skal si til husets husholder, Læreren sier til deg, Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påske med disiplene mine?

¹²Og han skal vise dere et stort rom oppe som har blitt ferdig utstyrt; forbered der.

¹³Og da de hadde gått bort, fant de det slik han hadde sagt dem; og de forberedte påsken.

¹⁴Og da timen kom, falt han tilbake, og de tolv utsendingene med ham.

¹⁵Og han sa til dem, Med begjær begjærte jeg å spise denne påsken med dere før jeg lider;

¹⁶for jeg sier dere, at jeg skal ikke lenger, ikke i det hele tatt, spise av det inntil, mens det skulle fullføres i guds kongerike.

¹⁷Og da han hadde tatt imot et drikkekar, da han hadde gitt takk, sa han, Ta dette, og fordel det til dere selv;

¹⁸for jeg sier dere, at jeg skal ikke i det hele tatt drikke av vinrankens frukt inntil guds kongerike skal komme.

¹⁹Og da han hadde mottatt et brød, da han hadde gitt takk, brøt han, og gav dem, idet han sier, Dette er kroppen min, som er blitt gitt for dere; gjør dette til min påminnelse.

²⁰På samme måte også drikkekaret, etter de hadde spist middag, idet han sier, Dette drikkekaret er den nye pakt i blodet mitt, det som blir utøst for dere.

²¹Ikke desto mindre, se!, hånden til ham som overgir meg er med meg på bordet;

²²og, virkelig, menneske-sønnen går i henhold til det som har blitt fastsatt; ikke desto mindre, ve dette mennesket gjennom hvem han overgis.

²³Og de begynte å diskutere iblant dem selv, hvem av dem det da kunne være som var i ferd med å gjøre dette.

²⁴Og det skjedde også en stridekjærhet blant dem, hvem av dem det menes å være større.

²⁵Og han sa til dem, Nasjonenes konger er herre over dem, og de som har makt over dem kalles velgjørere.

²⁶Men dere skal ikke være så; men den større blant dere, la ham være som den yngre; og den som er leder, som den som tjener.

²⁷For hvem er større, den som legger seg tilbake eller den som tjener? Slett ikke den som legger seg tilbake? Og jeg, jeg er i deres midte som den som tjener.

²⁸Og dere, dere er de som har forblitt med meg i prøvelsene mine;

²⁹og jeg forordner til dere, slik faren min forordnet til meg, et kongerike,

³⁰slik at dere kan spise og drikke ved bordet mitt i kongeriket mitt, og sitte ned på troner, idet dere dømmer Israels tolv stammer.

³¹Og herren sa, Simon, Simon, se!, satan spurte etter dere, for å sikte dere som kornet;

³²og jeg bad inntrengende angående deg, for at ikke troen din skal utelates; og du, når du en gang har vendt om, etabler brødrene dine.

³³Og han sa til ham, Herre, med deg er jeg forberedt til å gå både til fengsel og til død.

³⁴Og han sa, Jeg sier deg, Peter, ikke i det hele tatt skal en hane gi lyd i dag før enn du skal tre ganger fullstendig fornekte at du har kjent meg.

³⁵Og han sa til dem, Da jeg utsendte dere uten pung og veske og sandaler, dere kom vel ikke til kort i noe? Og de sa, Ingenting.

³⁶Da sa han til dem, Men nå, den som har en pung, la ham løft den opp, på liknende måte også en veske; og den som ikke har, la ham selge klesplagget sitt, og kjøpe et sverd;

³⁷for jeg sier dere, at fremdeles må det som har blitt skrevet fullendes i meg, det, Og med lovløse ble han tilregnet; for også de ting angående meg har en ende.

³⁸Og de sa, Herre, se!, her er to sverd. Og han sa til dem, Det er tilstrekkelig.

³⁹Og da han hadde gått ut, gikk han i henhold til vanen til olivenenes berg; og disiplene hans fulgte også ham.

⁴⁰Og da han hadde kommet til stedet, sa han til dem, Be om å ikke gå inn i prøvelse.

⁴¹Og han ble dratt bort fra dem omkring et stein-kast, og da han hadde falt på knærne, bad han,

⁴²idet han sa, Far, hvis du vil, bær vekk dette drikkekaret fra meg; ikke desto mindre, la ikke viljen min skje, men din.

⁴³Og en budbringer fra himmel som styrket ham ble sett av ham.

⁴⁴Og da han hadde vært i kamp, bad han mer ivrig. Og svetten hans ble liksom blod-dråper som falt ned på jorden.

⁴⁵Og da han hadde stått opp fra bønnen, da han hadde kommet til disiplene sine, fant han dem sovende av bedrøvelsen,

⁴⁶og han sa til dem, Hvorfor sover dere? Da dere har stått opp, be for at dere ikke skal gå inn i prøvelse.

⁴⁷Og idet han fremdeles taler, se!, en flokk, og han som kalles Judas, én av de tolv, gikk foran dem, og han kom nær Jesus for å kysse ham.

⁴⁸Og Jesus sa til ham, Judas, overgir du menneske-sønnen med et kyss?

⁴⁹Og da de omkring ham hadde sett det som skulle skje, sa de til ham, Herre, om vi skal slå med et sverd?

⁵⁰Og én viss av dem slo yppersteprestens slave, og tok bort hans øre, det høyre.

⁵¹Og da Jesus svarte, sa han, Tillat inntil dette. Og da han hadde berørt øret hans, helbredet han ham.

⁵²Og Jesus sa til dem som hadde kommet til ham, yppersteprester og tempelets vaktledere og eldre, Har dere gått ut som til en røver med sverd og stokker?

⁵³Idet jeg daglig var blant dere i tempelet, utstrakk dere ikke hendene mot meg. Men dette er deres time, og mørkets makt.

⁵⁴Og da de hadde tatt ham, ledet de ham og brakte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte fra langt borte.

⁵⁵Og da de hadde tent en ild midt på gårdsplassen, og da de hadde satt seg sammen, satt Peter midt blant dem.

⁵⁶Og da en viss tjenestejente hadde sett ham idet han satt mot lyset, og da hun hadde stirret på ham, sa hun, Også denne var med ham.

⁵⁷Og han fornektet ham idet han sa, Kvinne, jeg har ikke kjent ham.

⁵⁸Og etter litt, da en annen hadde sett ham, sa han, Også du er av dem. Og Peter sa, Menneske, jeg er ikke.

⁵⁹Og da det hadde kommet omkring én time lengre bort, bekreftet tillitsfullt en viss annen, idet han sa, I sannhet, også denne var med ham; for også han er en galileer.

⁶⁰Og Peter sa, Menneske, jeg har ikke visst hva du sier. Og straks, idet han fremdeles taler, gav hanen lyd;

⁶¹og da herren hadde snudd seg, så han på Peter; og Peter mintes på herrens ord, hvordan han sa til ham, At før en hane skulle gi lyd, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger.

⁶²Og da Peter hadde gått ut utenfor, gråt han bittert.

⁶³Og mennene som holdt Jesus sammen, spottet ham, idet de slo ham;

⁶⁴og da de hadde dekket omkring ham, slo de hans ansikt, og spurte ham, idet de sa, Forutsi, hvem er det som slo deg?

⁶⁵Og mange andre ting sa de til ham idet de blasfemerte.

⁶⁶Og da det ble dag, ble folkets eldreråd bringt sammen, yppersteprester også, og skriftlærde, og de brakte ham opp til sitt eget synedrion, idet de sa,

⁶⁷Hvis du er den salvede, si det til oss. Og han sa til dem, Hvis jeg skulle si det til dere, skulle dere ikke i det hele tatt tro det;

⁶⁸og hvis jeg også spør, skal dere ikke i det hele tatt svare meg, eller fraløse meg.

⁶⁹Fra nå av skal menneske-sønnen sitte ved guds krafts høyre.

⁷⁰Og de alle sa, Er du da guds sønn? Og han sa til dem, Dere sier det, fordi jeg er.

⁷¹Og de sa, Hva behov har vi, fremdeles, for vitnesbyrd? For vi hørte det selv fra munnen hans.