1Og det skjedde, på én av disse dagene, idet han lærte folket i tempelet og forkynte godt budskap, kom yppersteprestene og de skriftlærde med de eldre,
2og de sa til ham, idet de sa, Si oss med hva slags makt du gjør disse ting, eller hvem det er som gav deg denne makten?
3Og idet han svarte, sa han til dem, Jeg skal spørre dere, jeg også, om én sak, og si meg;
4Johannes' dåp, var den fra himmel eller fra mennesker?
5Og de drøftet iblant seg selv, idet de sa, At hvis vi skulle si, Fra himmel, skal han si, Hvorfor trodde dere da ikke ham?
6Og hvis vi skulle si, Fra mennesker, skal hele folket steine oss; for de har blitt overbevist om at Johannes er en forutsier.
7Og de svarte at de ikke visste hvorfra.
8Og Jesus sa til dem, Heller ikke sier jeg dere med hva slags makt jeg gjør disse ting.
9Og han begynte å si denne lignelsen til folket, Et visst menneske plantet en vingård, og han leide den ut til jordarbeidere, og dro borte fra sitt eget folk tilstrekkelige tider.
10Og ved høstetiden utsendte han mot jordarbeiderne en slave, for at de skulle gi ham fra vingårdens frukt; men da jordarbeiderne hadde slått ham, utsendte de ham tom.
11Og han tilla å sende en annen slave; men da de hadde slått og vanprist også denne, utsendte de ham tom.
12Og han tilla å sende en tredje; og da de hadde påført også denne sår, utkastet de ham.
13Og vingårdens herre sa, Hva skal jeg gjøre? Jeg skal sende sønnen min, den elskede; kanskje da de har sett denne, skal akte.
14Og da jordbrukerne hadde sett ham, resonnerte de iblant seg selv, idet de sa, Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, for at arven kan bli vår.
15Og da de hadde utkastet ham utenfor vingården, drepte de ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og fullstendig ødelegge disse jordarbeiderne, og han skal gi vingården til andre. Og da de hadde hørt, sa de, La det ikke skje.
17Og da han hadde sett på dem, sa han, Hva er da dette som har blitt skrevet, En stein som de som bygget ikke godkjente, denne ble hjørne-hode?
18Enhver som har falt på denne steinen, skal knuses; og på hvem enn den faller, ham skal den finmale.
19Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte å legge hendene på ham i den samme timen, og de fryktet folket; for de visste at han sa denne lignelsen mot dem.
20Og da de hadde nært oppsyn med ham, utsendte de spioner som latet som de selv var rettferdige, for at de skulle gripe hans ord, til det å overgi ham til guvernørens suverenitet og makt.
21Og de spurte ham, idet de sa, Lærer, vi har visst at du taler og lærer bort riktig, og ikke mottar ansikt, men lærer bort guds vei i sannhet.
22Er det lovlig for oss å gi Cæsar skatt, eller ikke?
23Og da han hadde tatt i betraktning deres bedrag, sa han til dem, Hvorfor prøver dere meg?
24Vis meg en denar; av hvem har den et bilde og påskrift? Og idet de svarte, sa de, Cæsars.
25Og han sa til dem, Gi tilbake, altså, Cæsars ting til Cæsar, og guds ting til gud.
26Og de maktet ikke å gripe hans ord framfor folket; og da de hadde undret seg over svaret hans, holdt de seg stille.
27Og da visse av saddukeerne, som sier imot oppstandelse, at den ikke var, hadde kommet nær, spurte de ham,
28idet de sa, Lærer, Moses skrev til oss, hvis noens bror skulle dø, som har en kvinne, og denne skulle dø barnløs, at broren hans skulle ta kvinnen og oppreise sæd til broren sin.
29Det var da sju brødre; og da den første hadde tatt en kvinne, døde han barnløs;
30og den andre tok kvinnen, og denne døde barnløs;
31og den tredje tok henne, og på samme måte også de sju, de etterlot ikke barn, og de døde;
32og til helt slutt døde også kvinnen.
33Hvems kvinne av dem skal hun være i oppstandelsen? For de sju hadde henne som kvinne.
34Og idet han svarte, sa Jesus til dem, Denne eonens sønner gifter seg og giftes bort;
35men de som er blitt fullstendig anset for berettiget å oppnå den eonen og den oppstandelsen fra døde, verken gifter seg eller giftes bort;
36for de er heller ikke fremdeles i stand til å dø; for de er lik budbringere, og de er guds sønner, idet de er oppstandelsens sønner.
37Og at de døde vekkes opp, fortalte også Moses ved busken, da han kaller herren, Abrahams gud, og Isaks gud, og Jakobs gud;
38og han er ikke dødes gud, men levendes. For alle lever for ham.
39Og da visse av de skriftlærde svarte ham, sa de, Lærer, du talte godt.
40Og de våget ikke lenger å spørre ham noe.
41Og han sa til dem, Hvordan sier de den salvede er Davids sønn?
42Og David selv sier i salmers bokrull, Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre,
43inntil jeg legger fiendene dine som fotskammel for føttene dine.
44David, derfor, kaller ham herre, og hvordan er han hans sønn?
45Og idet hele folket hørte, sa han til disiplene sine,
46Vær varsomme angående de skriftlærde, som vil gå i lange passende kapper, og som elsker hilsninger på markedsplassen; og fremste seter i synagogene og fremste plasser på middager;
47som spiser opp enkenes hus, og som ber langt i et påskudd. Disse skal motta en mere overflødig dom.