1Og noen var tilstede på den samme tiden, som fortalte ham om Galileerne, hvems blod Pilatus (væpnet med en lanse) blandet med ofrene deres.
2Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Mener dere at disse Galileerne var mer syndige enn alle de andre Galileerne, fordi de har lidt slike ting?
3Slett ikke, sier jeg dere; men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle fullstendig ødelegges på samme måte.
4Eller de atten, på hvem tårnet i Siloam (sent) falt og drepte dem, mener dere at disse var skyldnere mer enn alle mennesker som bor i Jerusalem?
5Slett ikke, sier jeg dere; men hvis ikke dere omvender dere, skal dere alle fullstendig ødelegges på liknende måte.
6Og han sa denne lignelsen, En viss mann hadde et fikentre som hadde blitt plantet i vingården hans; og han kom idet han søkte frukt på det, og fant ikke.
7Og han sa til vindyrkeren, Se!, tre år kommer jeg idet jeg søker frukt på dette fikentreet, og finner ikke; kutt det av; hvorfor avskaffer det også jorden?
8Og idet han svarer, sier han til ham, Herre, tillat det også dette året, inntil mens jeg skal grave omkring det og kaste på gjødsel;
9og hvis, virkelig, det gjør frukt; og hvis ikke, skal du kutte det av til det kommende år.
10Og han lærte bort i en av synagogene på en av sabbatene;
11og se!, der var en kvinne som hadde hatt en ånd av styrkeløshet i atten år, og hun var sammenbøyd og ikke i stand til å rette seg opp til det fullendte.
12Og da Jesus hadde sett henne, kalte han og sa til henne, Kvinne, du har blitt fraløst fra styrkeløsheten din.
13Og påla hendene på henne; og straks ble hun rettet opp, og hun herliggjorde gud.
14Og idet lederen over synagogen svarte, idet han var sint fordi Jesus helbredet på sabbaten, sa han til flokken, Seks dager er det i hvilke vi bør arbeide; på disse, derfor, idet dere kommer, bli helbredet, og ikke på sabbatens dag.
15Da svarte herren ham, og sa, Hykler, Løsner ikke enhver av dere på sabbaten oksen sin eller eselet fra krybben, og da han har ledet det bort, gir det å drikke?
16Og denne, som er Abrahams datter, som satan bandt, se!, atten år, burde ikke hun løsnes fra dette bånd på sabbatens dag?
17Og idet han sa disse ting, ble de alle som lå imot ham til skamme; og hele flokken gledet seg over alle de herlige ting som blir til av ham.
18Og han sa, Hva er guds kongerike likt? Og med hva skal jeg sammenlikne det?
19Det er likt et senneps-korn, hvilket, da et menneske hadde mottatt, kastet i hagen sin; og det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler slo leir i dets grener.
20Og igjen sa han, Med hva skal jeg sammenlikne guds kongerike?
21Det er likt surdeig, hvilken, da en kvinne hadde mottatt, gjemte i tre mål (ett mål = ca 13 l) mel, inntil det hele ble gjennomsyret.
22Og han gikk gjennom byer og landsbyer, idet han lærte bort, og idet han gjorde fremferd mot Jerusalem.
23og en sa til ham, Herre, er de som reddes få? Og han sa til dem,
24Kjemp for å gå inn gjennom den trange port; fordi mange, sier jeg dere, skal søke å gå inn, og skal ikke makte det.
25Fra hva enn tid husholderen skulle bli vekket, og stenge døren fullstendig, og dere skulle begynne å stå utenfor og å banke på døren, idet dere sa, Herre, herre, åpne for oss; og idet han svarer, skal han si til dere, Jeg har ikke kjent dere, hvorfra dere er.
26Da skal dere begynne å si, Vi spiste framfor deg og drakk, og på gatene våre lærte du bort.
27Og han skal si, Jeg sier dere, Jeg har ikke kjent dere, hvorfra dere er; fjern dere fra meg, alle urettferdighetens arbeidere.
28Der skal gråten og tennenes gnissel være, når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle forutsierne i guds kongerike, og idet dere er blitt utkastet utenfor.
29Og de skal komme fra øst og vest, og fra nord og sør, og skal bøye seg tilbake i guds kongerike.
30Og se!, det er siste som skal bli første, og det er første som skal bli siste.
31På den dagen kom visse fariseere nær, idet de sa til ham, Gå ut og gå herfra, fordi Herodes vil drepe deg.
32Og han sa til dem, Da dere har gått, si til denne reven, Se!, Jeg utkaster demoner og fullender helbredelser i dag og i morgen, og den tredje dag fullendes jeg.
33Ikke desto mindre må jeg gå i dag og i morgen og den neste; fordi det er ikke akseptert at en forutsier fullstendig ødelegges utenfor Jerusalem.
34Jerusalem, Jerusalem, som dreper forutsierne, og som kaster steiner på dem som har blitt utsendt til henne, Hvor mange ganger ville jeg samle barna dine, som på en måte en fugl hennes kull under vingene, og dere ville ikke.
35Se!, huset deres er blitt forlatt til dere øde; og amen sier jeg dere, dere skal ikke i det hele tatt se meg inntil enn kommer, da dere sier, Den som har blitt velsignet er den som kommer i herrens navn.