1Blant disse ting, da flokkens titusener har blitt samlet, så at å trampe ned hverandre, begynte han å si til disiplene sine først, Vær dere selv varsomme angående fariseernes surdeig, som er hykleri.
2Og det er ingenting som har blitt dekket sammen som ikke skal avdekkes.
3Fordi hva enn dere sa i mørket, skal høres i lyset; og hva dere talte til øret i kamrene, skal proklameres på hustakene.
4Og jeg sier dere, vennene mine, Ikke frykt for dem som dreper kroppen, og etter disse ting ikke har noe mere i overflod å gjøre.
5Men jeg skal gi dere eksempel på hvem dere kan frykte; frykt ham som etter drepingen har makt til å kaste til gehennaen (dalen til sønnene til Hinnom (klage)); ja, sier jeg dere, frykt denne.
6Selges slett ikke fem spurver for to assarion (en assarion = 1/10 av en denar = ca 25 kr)? Og ikke én av dem har blitt glemt framfor gud;
7men også hårene på hodet deres har alle blitt telt. Frykt derfor ikke; dere overgår mange spurver.
8Og jeg sier dere, Enhver, hvem enn bekjenner meg framfor menneskene, ham skal også menneske-sønnen bekjenne framfor guds budbringere;
9og den som har fornektet meg framfor menneskene, skal bli fullstendig fornektet framfor guds budbringere.
10Og enhver som skal si et ord mot menneske-sønnen, det skal bli forlatt ham; men den som blasfemerte den hellige ånd, det skal ikke bli forlatt.
11Og når de frembærer dere for synagogene og suverenitetene og maktene, ikke vær bekymret hvordan eller med hva dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si;
12for den hellige ånd skal lære dere i den samme timen hva dere bør si.
13Og en fra flokken sa til ham, Lærer, si til broren min å fordele arven med meg.
14Og han sa til ham, Menneske, Hvem satte meg til dommer eller fordeler over dere?
15Og han sa til dem, Se og vokt dere for iver etter å ha mer; fordi ens liv er ikke i det å ha overflod av formuene hans.
16Og han sa en lignelse til dem, idet han sa, En viss rik manns landområde bar godt;
17og han resonnerte i seg selv, idet han sa, Hva skal jeg gjøre, fordi jeg har ikke hvor jeg skal bringe sammen fruktene mine?
18Og han sa, Dette skal jeg gjøre; jeg skal nedrive mine oppbevaringssteder, og jeg skal bygge større, og der skal jeg bringe sammen alle avkommene mine og de gode tingene mine,
19og jeg skal si til sjelen min, Sjel, du har mange gode ting liggende for mange år; Hvil, spis, drikk, gled deg.
20Og gud sa til ham, Uforstandig, denne natten spør de tilbake sjelen din fra deg, og til hvem skal de ting, som du forberedte, være?
21Så er den som oppbevarer for seg selv, og ikke er rik i gud.
22Og han sa til disiplene sine, På grunn av dette sier jeg dere, Ikke vær bekymret for sjelen deres, hva dere skal spise, heller ikke for kroppen, hva dere skal ikle dere.
23For sjelen er mere enn næringen, og kroppen enn klesdrakten.
24Ta ravnene i betraktning, at de ikke sår, heller ikke høster, til hvilke, er det ingen kammer, heller ikke oppbevaringssted, og gud nærer dem; hvor mye mere overgår dere fuglene?
25Og hvem av dere, idet han er bekymret, er i stand til å tillegge til levealderen sin én alen (fra albuen til enden av langfingeren, 44,5 cm)?
26Hvis, derfor, dere heller ikke er i stand til det minste, hvorfor er dere bekymret angående de resterende ting?
27Ta liljene i betraktning, hvordan de vokser; ikke arbeider de hardt, heller ikke spinner de; og jeg sier dere, ikke engang Salomon i all herligheten sin kastet omkring seg som én av disse.
28Og hvis gud overtrekker, gresset på marken, som er i dag, og som kastes i en ovn i morgen, på den måten, hvor mye heller dere, lite troende?
29Og dere, ikke søk hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og ikke vær engstelige,
30for alle disse tingene søker verdens nasjoner etter; og deres far har visst at dere behøver disse tingene.
31Men søk guds kongerike, og alle disse tingene skal tillegges dere.
32Ikke frykt, lille flokk, fordi faren deres hadde velbehag i å gi dere kongerike.
33Selg formuene deres, og gi almisse; gjør til dere selv punger som ikke blir gamle, en uuttømmelig skatt i himlene, hvor en tyv ikke kommer nær, heller ikke en møll ødelegger;
34for hvor skatten deres er, der skal også hjertet deres være.
35La deres hofter være bundet opp omkring seg og lysene brennende;
36og dere lik mennesker som venter på herren sin, til hvilken tid han skal bryte opp fra bryllupsfestene, for at de, da han har kommet og banket på, straks kan åpne for ham.
37Velsignet er de slavene, som herren, da han har kommet, skal finne våkende. Amen sier jeg dere, at han skal binde opp omkring seg og la dem bøye seg tilbake, og da han har gått forbi, skal han tjene dem.
38Og hvis han kommer i den andre vakt, eller kommer i den tredje vakt, og finner dem på den måten, velsignet er de slavene,
39og vit dette, at hvis husholderen hadde visst hva time tyven kommer, ville han jo våket, og ville jo ikke tillatt huset hans å bli gjennombrutt.
40Og dere, derfor, bli forberedt; fordi i den timen dere ikke mener, kommer menneske-sønnen.
41Og Peter sa til ham, Herre, sier du denne lignelsen til oss, eller også til alle?
42Og herren sa, Hvem er da den pålitelige husforvalter, og betenksomme, hvem herren skal sette over husholdningen sin, for å gi målet av korn i rett tid?
43Velsignet er den slaven, hvem herren hans, da han har kommet, skal finne idet han gjør så.
44I sannhet sier jeg dere, at han skal sette ham over alle formuene sine.
45Og hvis den slaven skulle si i hjertet sitt, Herren min drøyer med å komme; og han skulle begynne å slå tjenerne og tjenestejentene, óg å spise og drikke og drikke seg full;
46herren til den slaven skal komme på en dag i hvilken han ikke venter på ham, og i en time som han ikke vet, og skal hogge ham i stykker, og han skal legge delen hans med de vantro.
47Og den slaven som har visst viljen til herren sin, og ikke har forberedt eller har gjort i henhold til viljen hans, skal bli slått med mange slag;
48Og den som ikke har visst, og har gjort ting verdig til slag, skal bli slått med få. Og til enhver til hvem mye ble gitt, av ham skal mye bli søkt; og til hvem de la frem mye, av ham skal de spørre i mer overflod.
49Jeg kom for å kaste ild til jorden, og hva vil jeg hvis den allerede hadde blitt opptent?
50Men jeg har en dåp å døpes med, og hvordan jeg holdes sammen inntil det fullendes.
51Mener dere at jeg kom for å gi fred på jorden? Slett ikke, sier jeg dere, men heller skille.
52For fra nå av skal fem i ett hus ha blitt fordelt, tre mot to og to mot tre.
53De skal fordeles, far mot sønn, og sønn mot far; mor mot datter, og datter mot mor; svigermor mot svigerdatteren sin, og svigerdatter mot svigermoren sin.
54Og han sa også til flokkene, Når dere ser skyen idet den går opp fra vest, sier dere straks, En storm kommer; og det skjer så.
55Og når det blåser fra sør, sier dere, Det vil bli brennende hete; og det skjer.
56Hyklere, jordens og himmelens ansikt har dere visst å teste; men hvordan er det at dere ikke tester denne tiden?
57Og hvorfor, også, dømmer dere ikke av dere selv det rettferdige?
58For da du trekker deg tilbake med motstanderen din til føreren, gi arbeid på veien for å bli befridd fra ham; for at ikke han skulle dra deg ned mot dommeren, og dommeren skulle overgi deg til domsutføreren, og domsutføreren skulle kaste deg i fengsel.
59Jeg sier deg, Ikke i det hele tatt skulle du gå ut derfra inntil du skulle gi tilbake også den siste lepta (1/128 av en denar, ca 2 kr).