1Disse ting talte Jesus, og hevet øynene sine til himmelen og sa, Far, timen har kommet; herliggjør din sønn, for at også sønnen din kan herliggjøre deg;
2slik du gav ham makt over alt kjød, for at til alle som du har gitt til ham, kan han gi eonian liv til dem.
3Og dette er det eoniane liv, at de kan kjenne deg, den alene sanne gud, og ham som du utsendte, Jesus salvede.
4Jeg herliggjorde deg på jorden; jeg fullendte gjerningen som du har gitt meg for at jeg skulle gjøre;
5og nå, herliggjør meg du, far, ved deg selv, med herligheten som jeg hadde før verden var, ved deg.
6Jeg synliggjorde ditt navn til menneskene som du har gitt meg ut av verden; dine var de, og til meg har du gitt dem; og ordet ditt har de holdt.
7Nå har de visst at alle ting så mange som du har gitt meg, er fra deg;
8fordi ordene som du har gitt meg har jeg gitt dem; og de mottok, og visste i sannhet at jeg gikk ut fra deg, og de trodde at du utsendte meg.
9Jeg spør angående dem; jeg spør ikke angående verden, men angående dem som du har gitt meg, fordi de er dine.
10Og alle mine er dine, og dine mine; og jeg har blitt herliggjort i dem.
11Og ikke fremdeles er jeg i verden, og disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige far, hold dem i navnet ditt, hvilke du har gitt meg, for at de kan være ett, slik vi.
12Da jeg var med dem i verden holdt jeg dem i navnet ditt, hvilke du har gitt meg voktet jeg, og ingen av dem ble fullstendig ødelagt, bortsett fra sønnen av den fullstendige ødeleggelse, for at skriften skulle bli fullført.
13Og nå kommer jeg til deg, og disse ting taler jeg i verden for at de kan ha gleden min som har blitt fylt i dem selv.
14Jeg har gitt dem ordet ditt, og verden hatet dem fordi de ikke er av verden, slik jeg ikke er av verden.
15Jeg spør ikke for at du skulle løfte dem opp ut av verden, men for at du skulle holde dem ut av det ondskapsfulle.
16De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.
17Helliggjør dem i sannheten din; ordet ditt er sannhet.
18Slik du utsendte meg til verden, utsendte også jeg dem til verden;
19og jeg helliggjør meg selv for dem, for at også de kan være helliggjort i sannhet.
20Og jeg spør ikke bare angående disse, men også angående dem som tror på meg på grunn av ordet deres;
21for at alle kan være ett, slik du, far, i meg, og jeg i deg, for at også de kan være ett i oss; for at verden kan tro at du utsendte meg.
22Og jeg har gitt dem herligheten som du har gitt meg, for at de kan være ett, slik vi er ett;
23jeg i dem, og du i meg, for at de kan være fullendt til ett, og for at verden kan vite at du utsendte meg, og elsket dem slik du elsket meg.
24Far, hvilke du har gitt meg, vil jeg at hvor jeg er kan også de være med meg, for at de kan se herligheten min som du gav meg, fordi du elsket meg før grunnleggelsen av verden.
25Rettferdige far, at verden kjente deg ikke, men jeg kjente deg, og disse visste at du utsendte meg;
26og jeg gjorde navnet ditt kjent for dem, og skal gjøre det kjent; for at kjærligheten som du elsket meg med kan være i dem, og jeg i dem.