1Da kom Jesus seks dager før påsken til Betania, hvor Lasarus var, som har dødd, som han vekket opp fra døde.
2Da lagde de middag til ham der, og Marta tjente; men Lasarus var én av de som la seg tilbake sammen med ham.
3Da tok Maria et pund (et pund = 327 gram) av ekte meget verdifull nardus, salvet føttene til Jesus, og tørket føttene hans med håret sitt; og huset ble fylt fra duften av den parfymerte oljen.
4Da sier én av disiplene hans, Judas, av Simon Iskariot, han som var i ferd med å overgi ham,
5Hvorfor ble ikke denne parfymerte oljen solgt for tre hundre denarer, og ble gitt til fattige?
6Og han sa dette, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, og hadde skrinet, og bar de ting som ble lagt i den.
7Da sa Jesus, Tillat henne; hun har holdt det til dagen for begravelsen min.
8For de fattige har dere alltid blant dere selv, men meg har dere ikke alltid.
9Da visste en stor flokk av Jødene at han var der, og de kom, ikke bare på grunn av Jesus, men også for at de kunne se Lasarus som han vekket opp fra døde.
10Og yppersteprestene rådslo for at de også kunne drepe Lasarus,
11fordi mange av Jødene trakk seg tilbake og trodde på Jesus på grunn av ham.
12Den neste dag, idet en stor flokk hadde kommet til høytiden, da de hadde hørt at Jesus kommer til Jerusalem,
13tok de greinene av palmene og gikk ut til et møte med ham, og de skrek, Hosianna (redd nå), han har blitt velsignet han som kommer i navnet til herren, kongen av Israel.
14Og idet Jesus hadde funnet et lite esel satt han seg ned på det, slik det har blitt skrevet,
15Ikke frykt, datter av Sion (et uttørket sted); Se!, kongen din kommer, idet han sitter på en eselfole.
16Men disse ting visste ikke disiplene hans ved det første, men da Jesus ble herliggjort, da ble de mint at disse ting har blitt skrevet om ham, og at de gjorde disse ting for ham.
17Da gav flokken, som var med ham da han kalte Lasarus ut av graven, og vekket ham opp fra døde, vitnesbyrd.
18På grunn av dette møtte også flokken ham, fordi den hørte at han har gjort dette tegnet.
19Da sa Fariseerne iblant seg selv, ser dere at dere ikke er noe til fordel? Se!, verden gikk bort etter ham.
20Og det var noen Hellenere iblant dem som gikk opp for at de skulle tilbe i høytiden.
21Da kom disse nær til Filip, han fra Betsaida av Galilea, og spurte ham, idet de sa, Herre, vi vil se Jesus.
22Filip kom og sa det til Andreas; og igjen Andreas og Filip sa det til Jesus.
23Og Jesus svarte dem idet han sa, Timen har kommet for at sønnen av mennesket skal herliggjøres.
24Amen, amen sier jeg dere, Hvis ikke kornet av hveten idet det faller i jorden skulle dø, blir det alene; men hvis det skulle dø, bærer det mye frukt.
25Han som elsker sjelen sin skal fullstendig ødelegge den, og han som hater sjelen sin i denne verden skal vokte den til eonian liv.
26Hvis noen skulle tjene meg, la ham følge meg; og hvor jeg er der skal også tjeneren min være; og hvis noen skulle tjene meg, skal faderen prise ham.
27Nå har sjelen min blitt opprørt, og hva skulle jeg si? Far, redd meg fra denne timen. Men på grunn av dette kom jeg til denne timen.
28Far, herliggjør ditt navn. Da kom en røst fra himmelen, Jeg både herliggjorde og skal igjen herliggjøre.
29Da, idet flokken har stått og da de hadde hørt, sa de at det har vært torden. Andre sa, En budbringer har talt til ham.
30Jesus svarte og sa, Denne røsten har ikke kommet på grunn av meg, men på grunn av dere.
31Nå er det en dom for denne verden; Nå skal føreren av denne verden bli utkastet utenfor;
32og jeg, hvis jeg skulle bli opphøyd fra jorden, skal jeg dra alle til meg selv.
33Og dette sa han, idet han betegnet hva slags død han var i ferd med å dø.
34Flokken svarte ham, Vi hørte ved loven at den salvede blir til eonen, og hvordan sier du, At sønnen av mennesket må bli opphøyet? Hvem er denne sønnen av mennesket?
35Da sa Jesus til dem, Fremdeles en liten tid er lyset blant dere, Gå mens dere har lys for at ikke mørke skulle gripe dere; og han som går i mørket har ikke visst hvor han trekker seg tilbake.
36Tro på lyset, mens dere har lyset, for at dere skulle bli sønner av lys. Disse ting talte Jesus, og idet han hadde gått bort ble han skjult fra dem.
37Men idet han har gjort så mange tegn framfor dem, trodde de ikke på ham,
38for at ordet av Jesaja, forutsieren, skulle bli fullført, som han sa, Herre, hvem trodde hørselen av oss? Og for hvem ble armen til herren avdekket?
39På grunn av dette var de ikke i stand til å tro, fordi Jesaja sa igjen,
40Han har blindet deres øyer og forsteinet deres hjerte; for at de ikke skulle se med øyene og forstå med hjertet og bli vendt om, og jeg skulle helbrede dem.
41Disse ting sa Jesaja, da han så herligheten hans, og han talte om ham.
42Ikke desto mindre, virkelig selv om, også fra førerne trodde mange på ham; men på grunn av Fariseerne bekjente de ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.
43For de elsket herligheten til menneskene mere enn herligheten til gud.
44Og Jesus skrek og sa, Han som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som sendte meg;
45og han som ser meg, ser ham som sendte meg.
46Jeg, et lys til verden, har kommet, for at enhver som tror på meg ikke skulle forbli i mørket.
47Og hvis noen skulle høre mine ord og ikke tror, dømmer ikke jeg ham; for jeg kom ikke slik at jeg kunne dømme verden, men slik at jeg kunne redde verden.
48Han som tilsidesetter meg og ikke mottar ordene mine, han har det som dømmer ham; ordet som jeg talte, det skal dømme ham på den siste dag.
49For jeg talte ikke fra meg selv; men han som sendte meg, faderen, han gav meg en befaling, hva jeg skulle si og hva jeg skulle tale;
50og jeg har visst at befalingen hans er eonian liv; hvilke ting jeg da taler, slik faderen har sagt til meg, på den måten taler jeg.