1Og det var en viss som var uten styrke, Lasarus (hvem gud hjelper) fra Betania (hus av avtaler/elendigheter), fra landsbyen til Maria (deres opprør) og Marta (hun var opprørsk), søsteren hennes.
2Og det var Maria som salvet herren med parfymert olje og som tørket føttene hans med håret sitt, hvems bror, Lasarus, var uten styrke.
3Da utsendte søstrene til ham idet de sa, Herre, se!, han hvem du elsker er uten styrke.
4Og da Jesus hadde hørt det, sa han, Denne styrkeløsheten er ikke til død, men for herligheten til gud, for at sønnen av gud skulle bli herliggjort gjennom den.
5Og Jesus elsket Marta og søsteren hennes og Lasarus,
6derfor, da han hørte at han var uten styrke, da, virkelig, ble han på det sted han var to dager.
7Deretter etter dette sier han til disiplene, Vi skulle lede til Judea igjen.
8Disiplene sier til ham, Rabbi, nå søkte Jødene å steine deg, og du trekker deg tilbake der igjen?
9Jesus svarte, Er det ikke tolv timer av dagen? Hvis noen skulle gå om dagen, anstøter han ikke, fordi han ser lyset til denne verden;
10men hvis noen skulle gå om natten, anstøter ham, fordi lyset er ikke i ham.
11Disse ting sa han, og etter dette sa han til dem, Lasarus, vennen vår, har sovnet inn; men jeg går for at jeg skulle vekke ham opp av søvn.
12Da sa disiplene hans, Herre, hvis han har sovnet inn skal han bli reddet.
13Men Jesus talte om døden hans; men de mente at han talte om hvilen til søvnen.
14Derfor, da sa Jesus til dem med fritalenhet, Lasarus døde;
15og jeg gleder meg på grunn av dere, for at dere kan tro, at jeg ikke var der; men skulle lede til ham.
16Da sa Tomas (en tvilling), som ble kalt Didymus (dobbel), til meddisiplene, Vi skulle lede også vi, slik at vi skulle dø med ham.
17Da, idet Jesus hadde kommet, fant han ham idet han allerede hadde vært fire dager i graven.
18Og Betania var nær Jerusalem, fra omkring femten stadier;
19og mange av Jødene hadde kommet til de omkring Marta og Maria, for at de kunne trøste dem angående broren deres.
20Derfor, da Marta hørte at Jesus kommer, møtte hun ham; men Maria satt i huset.
21Da sa Marta til Jesus, Herre, hvis du var her, hadde jo ikke broren min dødd.
22Men også nå har jeg visst at så mange ting som du enn skulle spørre gud om, skal gud gi deg.
23Jesus sa til henne, Broren din skal bli oppreist.
24Marta sier til ham, Jeg har visst at han skal bli oppreist i oppstandelsen på den siste dag.
25Jesus sa til henne, Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, også om han skulle dø skal han leve;
26og enhver som lever og tror på meg, skal ikke i det hele tatt dø til eonen. Tror du dette?
27Hun sa til ham, Ja, herre; jeg har trodd at du er den salvede, sønnen til gud, som kommer til verden.
28Og idet hun hadde sagt disse ting, gikk hun bort, og kalte hemmelig på Maria, søsteren sin, idet hun hadde sagt, Læreren er tilstedet og kaller på deg.
29Da denne hørte det, ble hun vekket opp hurtig og kom til ham.
30Og Jesus hadde ikke enda kommet til landsbyen, men han var på det sted hvor Marta møtte ham.
31Da idet Jødene, som var med henne i huset og som trøstet henne, hadde sett at Maria stod hurtig opp og gikk ut, fulgte de henne, idet de sa, At hun trekker seg tilbake til graven for at hun kan gråte der.
32Derfor, da Maria kom hvor Jesus var, idet hun hadde sett ham, falt hun for føttene hans, idet hun sa til ham, Herre, hvis du var her døde jo ikke min bror.
33Derfor, da Jesus så henne idet hun gråt, og Jødene som kom sammen med henne idet de gråt, ble han opprørt i ånden, og opprørte seg selv,
34og sa, Hvor har dere lagt ham? De sa til ham, Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
36Da sa Jødene, Se! hvordan han elsket ham.
37Men noen av dem sa, Var ikke denne i stand, han som åpnet øyene til den blinde, til å gjøre slik at også denne ikke skulle dø?
38Da idet Jesus igjen ble opprørt i seg selv kom han til graven. Og det var en hule, og en stein lå på den.
39Jesus sa, Løft opp steinen. Søsteren til han som har dødd, Marta, sa til ham, Herre, han lukter allerede; for det er fjerde dag.
40Jesus sa til henne, Sa jeg ikke til deg, at hvis du skulle tro skal du se herligheten til gud?
41Da løftet de opp steinen hvor den som har dødd var idet han lå. Og Jesus løftet opp øyene, og sa, Far, jeg gir takk til deg fordi du hørte meg.
42Og jeg visste at du alltid hører meg; men på grunn av flokken som har stått omkring sa jeg det, for at de skulle tro at du utsendte meg.
43Og idet han hadde sagt disse ting, ropte han med høy røst, Lasarus, kom utenfor.
44Og han som har dødd gikk ut, idet føttene og hendene har blitt bundet med svøper, og ansiktet hans hadde blitt bundet omkring med en svetteduk. Jesus sier til dem, Løsne ham og tillat ham å trekke seg tilbake.
45Da trodde mange på ham av Jødene som kom til Maria og som så hva Jesus gjorde.
46Men noen av dem gikk bort til Fariseerne og sa til dem hva Jesus gjorde.
47Da brakte yppersteprestene og Fariseerne sammen et synedrion, og sa, Hva gjør vi? Fordi dette mennesket gjør mange tegn.
48Hvis vi skulle tillate ham på den måten, skal alle tro på ham; og Romerne skal komme og løfte opp både vårt sted og nasjon.
49Men én viss av dem, Kaifas (som tekkelig), som var yppersteprest av det året, sa til dem, Dere har ikke visst noe,
50heller ikke resonert at det bidrar for oss at ett menneske skulle dø for folket, og ikke hele nasjonen skulle fullstendig ødelegges.
51Men dette sa han ikke fra seg selv, men idet han var yppersteprest det året, forutsa han at Jesus var i ferd med å dø for nasjonen,
52og ikke bare for nasjonen, men for at han også kunne bringe barna av gud som har blitt spredt ut sammen til ett.
53Da rådslo de fra den dagen for at de kunne drepe ham.
54Da gikk ikke Jesus mer i offentlighet blant Jødene, men gikk bort derfra til landområdet nær ørkenen, til en by som ble kalt Efraim (dobbel fruktbarhet), og der oppholdte han seg med disiplene sine.
55Og påsken til Jødene var nær, og mange gikk opp til Jerusalem fra landområdet før påsken, for at de kunne gjøre seg selv rene.
56Da søkte de Jesus, og sa med hverandre idet de har stått i templet, Hva mener dere? At han ikke i det hele tatt skulle komme til høytiden?
57Og både yppersteprestene og Fariseerne hadde gitt en befaling, at hvis noen skulle vite hvor han er, skulle han fortelle for at de kunne gripe ham.