1På grunn av dette må vi mere overflødig være varsomme angående de ting som ble hørt, for at vi ikke skulle flyte forbi.
2For hvis det ord som ble talt gjennom budbringere ble fast, og enhver overtredelse og ulydighet mottok en rettferdig lønn,
3hvordan skal vi flykte fra, da vi ikke hadde brydd oss om en så stor redning? Som idet vi hadde mottatt en begynnelse å bli talt gjennom herren, ble stadfestet for oss av dem som hørte,
4idet gud bevitnet med med både tegn og under, og forskjellige kraftgjerninger, og hellig ånds fordelinger, i henhold til viljen hans.
5For ikke til budbringere underordnet han den bebodde verden, den kommende, angående hvilken vi taler;
6men et eller annet sted vitnet en gjennomgående idet han sa, Hva er et menneske at du minnes på ham; eller en menneske-sønn, at du besøker ham?
7Du gjorde ham noe lite ringere enn budbringere; med herlighet og pris bekranset du ham, og satte ham over dine henders gjerninger;
8alle ting underordnet du ned under hans føtter. For i det å underordne til ham de alle ting, forlot han ingenting u-underordnet til ham; men nå ser vi ikke enda de alle ting som de har blitt underordnet ham;
9men vi ser ham som har blitt gjort noe lite ringere enn budbringere, Jesus, på grunn av dødens lidelse, som har blitt bekranset med herlighet og pris, for at han skulle smake død for alle ved guds nåde.
10For det sømte seg for ham, på grunn av hvem de alle ting er og gjennom hvem de alle ting er, idet han leder mange sønner til herlighet, å fullende deres rednings begynnende leder gjennom lidelser.
11For både han som helliggjør og de som helliggjøres, er alle av én; på grunn av denne årsak skammer han seg ikke for å kalle dem brødre,
12idet han sier, Jeg skal fortelle navnet ditt til brødrene mine, i utkaltes midte skal jeg synge en hymne til deg.
13Og igjen, Jeg skal være overbevist om ham. Og igjen, Se! jeg og barna som gud gav meg.
14Derfor da barna har deltatt av kjød og blod, deltok også ham på lignende måte av de samme ting, for at han kunne avskaffe gjennom døden ham som har makt over døden, det er anklageren;
15og befri disse så mange som i frykt for død gjennom hele livet var skyldig til slaveri.
16For, sannelig, det griper ikke budbringere, men det griper Abrahams (far til en (folke-)mengde) sæd.
17Hvorfra det skyldte ham i henhold til alle ting å bli lik brødrene, for at han kunne bli medlidende og en pålitelig yppersteprest i de ting mot gud, for å forsone folkets synder.
18For i det han hadde lidd, da han hadde blitt prøvet, er han i stand til å hjelpe dem som blir prøvet.